I mai er det mange fridager, og mange som vil kose seg på restauranter og hoteller. Her følger en oversikt over hva de som skal jobbe har krav på av fri, lønn og tillegg.
Følg LO-advokatene på Facebook og få aktuelle nyheter og juridiske råd og tips direkte i FB-feeden.
Mai er en måned hvor våren har kommet, og hvor det både er 17.mai, Kristi Himmelfartsdag og pinse. Mange fridager for de fleste, men det er også mange som må jobbe for å holde hjulene i gang. Spesielt i hotell- og restaurantbransjen, på flyplasser og innenfor helsevesenet, eldreomsorgen og nødetater, for å nevne noen.
Rettighetene ved arbeid i på fridagene varierer med hvor man jobber og om man har tariffavtale.
Arbeidsmiljøloven slår fast at man skal ha fri etter klokka 18 før en søndag og før en helligdag, eller det vi kaller røde dager. 17. mai, Kristi Himmelfart, 1. og 2. pinsedag er røde dager. Mens pinseaften, altså lørdag skal man ha fri etter klokka 15. Derfor stenger de fleste butikkene tidligere denne dagen.
På disse fridagene er det faktisk i arbeidsmiljøloven et «alminnelig forbud» mot å jobbe. Det betyr ikke at det er forbudt å jobbe, men at det skal være gode grunner for å jobbe likevel, og at man skal ha tillegg. Det samme gjelder altså etter klokka 18 onsdag før 17. mai, og etter klokka 15 på pinseaften.
Du kan lese mer om dette i Arbeidsmiljøloven her.
På fridager har man i utgangspunktet ikke krav på lønn.
Men de fleste får lønn likevel. For de fleste har avtalt månedslønn, og da har man krav på sin faste månedslønn, uavhengig av hvor mange helligdager det er den aktuelle måneden.
De som har avtalt timelønn vil derimot ikke automatisk ha krav på lønn for fridagene, men tariffavtalen eller andre avtaler kan bestemme noe annet (se mer om tariffavtaleregulering nedenfor).
Pålagt arbeid på helligdager krever at vilkårene for søndagsarbeid er oppfylt – det vil si at «arbeidets art gjør det nødvendig» å arbeide, som det heter i Arbeidsmiljøloven. Typisk gjelder dette samfunnskritiske funksjoner ved sykehus, politi- og brannvesen, men ikke kontorarbeid.
I mediebransjen, hotell- og restaurantbransjen, transport, luftfart og flere andre bransjer er det også vanlig at noen må jobbe på helligdager for å holde hjulene i gang.
Hvilken lønn og tillegg man har krav på, varierer. Hvis det ikke er tariffavtale, må tillegg være individuelt avtalt.
Likevel har alle krav på minst 40 prosent overtidsbetaling på helligdager.
Som tommelfingerregel er det høyere tillegg dersom man er organisert og har tariffavtale.
Her kan du lese mer om hvilke tillegg man har krav på med eller uten tariffavtale.
Der det er tariffavtale er det bedre og flere rettigheter.
Både når det gjelder lønn og helligdagstillegg, inneholder flere tariffavtaler styrkede rettigheter.
Blant annet er det i enkelte tariffavtaler en rett til betaling for helligdager; ikke bare for de som har måneds- eller ukelønn, men også for timelønnede arbeidstakere.
Som eksempel, skal arbeidstakere i virksomheter bundet av Landsoverenskomsten HK/Virke, som etter arbeidsplanen skulle ha jobbet helligdagene i mai, ha utbetalt lønn – uavhengig av om arbeidstaker er heltidsansatt, deltidsansatt eller ekstrahjelp.
Det er viktig å kontakte din lokale tillitsvalgte for å finne ut hva som gjelder der du arbeider.
Mange har laget lokale avtaler slik at det er viktig å ta kontakt med lokal tillitsvalgt for å finne ut hva som gjelder for din bedrift. Det vil også være mulig å ta kontakt med forbundet du er organisert i hvis det er uenighet om avtalte krav.
Ved behov sender forbundet saken til LO-advokatene for videre oppfølging.
Facebook
Twitter
LinkedIn
E-post
