Tunisia ved et veiskille?

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon
Mange tunisere begynner å bli utålmodige. Det er de unge som står i spissen for demonstrasjonene, de føler at de ikke ble inkludert i den nasjonale dialogen etter revolusjonen. Foto: Istock

Tunisia ved et veiskille?

Det har vært store og voldelige demonstrasjoner i Tunisia det siste halve året. I sommer valgte presidenten å sparke landets regjering og stanse parlamentets arbeid. Nå ønsker han å endre grunnloven. Bekymringen øker for demokratiets fremtid i landet der den arabiske våren startet.

Internasjonalt

Økonomisk og sosial krise

Den 25. juli valgte den sekulære og uavhengige presidenten, Kais Saied, å sparke landets regjering og midlertidig stanse parlamentets arbeid for en periode på 30 dager. Denne nedstengningen har derimot blitt opprettholdt inntil videre.

Presidenten har begrunnet de svært kraftige grepene med grunnlovens artikkel 80. Den gir presidenten makt til å ta nødvendige grep - dersom det er overhengende fare for nasjonens eksistens. Offisielt heter det seg at dette er et nødvendig korrektiv etter revolusjonen i 2011. Også koronapandemien rammet Tunisia hardt, med overfylte sykehus og tidvis en av de høyeste dødsratene i verden.

De unge hardest rammet

I tillegg til politisk fragmentering og helsekrise, er fattigdommen og arbeidsledigheten økende. Den er nå på nærmere 18 prosent, mot 12 prosent før revolusjonen. Blant unge utenfor de store byene er den langt høyere. Landet har høy gjeld og lønnsvekst blir spist opp av inflasjon. Lønningene, særlig privat sektor, er for lave til å kunne leve av. Mange unge både med og uten utdanning står enten uten jobb, eller betales så lite at livet må settes på vent.

Demokratisk skepsis

I henhold til grunnloven av 2014 har mer makt blitt flyttet fra presidentskapet til parlamentet. Det har imidlertid vært et veldig vanskelig samarbeidsklima internt i parlamentet og mellom den politisk uavhengige presidenten og statsministeren.  Politiske fraksjoner, steile fronter og hyppige bytte av ministre har gjort det nær umulig få gjennomført politiske saker og initiativer. Videoer av parlamentarikere i slåsskamper florerer på sosiale medier og bidrar til å øke tunisieres skepsis til demokrati i vestlig forstand.

Tunisisk LO krever nyvalg

Majoriteteten av tuniserne støtter fortsatt presidentens grep. Også fagbevegelsen i den største landsorganisasjonen UGTT har frem til nå støttet presidenten. UGTT har lagt vekt på at grunnloven må respekteres og at presidenten må komme med et sluttdato på de «midlertidige» tiltakene gjennom et veikart for fremtidens Tunisia.

UGTT oppfordrer presidenten til å foreslå endringer nødvendige for å komme ut av den fastlåste situasjonen landet er i. De foreslåtte endringene må til folkeavstemming, ifølge UGTT.

Presidenten på sin side har gitt signaler om at han vil endre grunnloven. UGTT er motstander av dette, og krever nå i stedet at det avholdes nyvalg.

Bakgrunn:

  • Jasminrevolusjonen i 2011 endret Tunisia. Tunisisk LO, UGTT, var en av fire organisasjoner som etablerte det som ble kalt den tunisiske kvartetten. Tunisia stod den gangen på randen av borgerkrig.
  • Kvartetten etablerte kanaler for dialog, mekling og samarbeid. Dette var en hovedgrunn til at landet i 2013 unngikk borgerkrig. I stedet vedtok tunisierne året etter en demokratisk grunnlov. For dette arbeidet fikk UGTT og Kvartetten for nasjonal dialog Nobels Fredspris i 2015.
  • Mange tunisere føler at det ikke ble tatt et nødvendig oppgjør med det gamle regimet. Flere fra den politiske eliten fikk beholde sine privilegier og sitter i dag i posisjoner med innflytelse.
  • En rekke sivilsamfunnsorganisasjoner, akademikere, demokratiaktivister og store deler av det internasjonale samfunnet har derimot reagert med sjokk og bekymring. Flere kaller det et kupp.
  • Sikkerhetsutfordringer og økende terrortrussler kompliserer ytterligere, og det er en reell fare for radikalisering blant unge og desperate tunisiere. Flere tusen har vervet seg som fremmedkrigere.
  • Ettersom presidenten har gått til valg på å utfordre det etablerte, er det stor spenning knyttet til hva det innebærer. Mange tunisere begynner å bli utålmodige. Det er de unge som står i spissen for demonstrasjonene, de føler at de ikke ble inkludert i den nasjonale dialogen etter revolusjonen.
  • LO har siden revolusjonen samarbeidet med UGTT. Det pågående prosjektsamarbeid er fokusert på anstendig arbeid.

Kontakt