Ny utredning: Konsekvensene av Storbritannias nye handelsavtale

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon
Det britiske flagget foran Big Ben. Foto-collage.
Foto: EPA/ANDY RAIN/NTB scanpix

Ny utredning: Konsekvensene av Storbritannias nye handelsavtale

24.desember 2020 ble EU og Storbritannia enige om en ny handelsavtale som erstatning for Storbritannias EU-medlemskap. Noen av temaene i Brexit-prosessen har særlig betydning for Europas markedsadgang og arbeidsliv.

Europa og EØS

Brexit har ført til debatt knyttet til norske erfaringer og Norges EØS-medlemskap. Derfor har LOs administrasjon utarbeidet en Brexit-utredning med fokus på lærdommer for Norge, knyttet til Brexit og EØS-avtalen. Utredningen er både tenkt som et bidrag til den offentlige debatten og for regjeringens egen EØS-utredning.

Påvirket av pandemien og krigen i Ukraina

De negative økonomiske konsekvensene av Brexit har blitt spådd lenge. Det er foreløpig for tidlig å trekke endelige konklusjoner knyttet til de økonomiske konsekvensene, fordi det er kort tid siden den nye handelsavtalen trådte i kraft. Også koronapandemien og krigen i Ukraina har hatt stor påvirkning, og medført til ringvirkninger for britisk økonomi som ikke lar seg skille fra resultatet av Brexit.

LOs utredning synes likevel å kunne oppsummere følgende hovedpunkter, etter at britisk økonomi gikk bort fra å være en del av EØS-området:

  • Brexit er et svært stort prosjekt, hvilket forklarer de store forsinkelsene og at mye gjenstår. Det er ennå uklart når britene vil iverksette innføring av den grensekontroll som det egentlig ble avtalt at skulle komme i 2021.
  • En har ikke klart å kompensere handelsnedgangen med EU gjennom nye handelsavtaler med land utenfor EØS. Slike avtaler var regjeringens hovedargument mot de entydige negative økonomiske prognosene for effekter av Brexit.
  • «Frigjøringen» fra EUs overstyring har så langt ikke fått praktiske uttrykk hverken i aktiv næringspolitikk eller i noe som synes sosialt forbedrende.
  • Det mest håndfaste er etableringen av «freeports» med økonomiske frisoner som ikke hadde vært mulig med EUs handelsregler for statsstøtte- og subsidiekontroll.
  • Gjeninnføring av kontroll med migrasjon fra EU-land utenom Irland vil kunne dempe lavlønnspresset, men denne effekten kan motvirkes av et nytt, mer arbeidsgiverdominert reguleringsregime. Kortsiktig knapphet på arbeidskraft har vært et stort tema. Brexit har åpenbart bidratt til å forsterke et problem som også skyldes korona. Langsiktig vil britene nå kunne styre både dimensjonering og balansen mer selv.
  • Hensynet til arbeidsliv har ellers vært fraværende på begge sider i Brexit-debatten; noe som illustrerer Storbritannias ufattelig store avstand fra nordisk type arbeids- og samfunnsliv. Selv reell streikerett mangler fortsatt, i et system der koordinerende mekanismer i lønnsdannelsen og politikken ellers (trepartssamarbeid) er minimale i nordisk målestokk.
  • Norges nye handelsavtale med Storbritannia samsvarer med EUs, men vil ha mindre effekt for Norge fordi vår eksport er så dominert av olje og gass. Sjømat er kanskje det som vekker størst bekymring.

Du finner hele utredningen her: Brexit – et liberalistisk prosjekt?

Kontakt