Ny AFP Spørsmål og svar

Hva er AFP? 

Privat Avtalefestet pensjon (AFP) er en tariffbasert pensjonsordning for ansatte i privat sektor, som er en livsvarig ytelse som kommer i tillegg til pensjon fra folketrygden og tjenestepensjon.

Hvem får AFP? 

For å få AFP må du jobbe et sted hvor de har tariffavtale. Det trenger ikke bare være avtale med LO, men kan være andre fagforeninger som har avtale med en arbeidsgiverorganisasjon. Dersom du jobber i en slik AFP-bedrift i syv av de siste ni årene, og oppfyller et del andre krav, kan du søke om AFP når du fyller 62 år. 

Hvorfor vil LO endre AFP-ordningen?

Dagens ordning er god for dem som får den, men det er for mange som ikke får AFP selv om de kan ha jobbet i en AFP-bedrift store deler av yrkeslivet. Omleggingen kongressen har vedtatt vil gjøre at du blir sikret AFP for hvert år du har jobbet i en AFP-bedrift, uten risiko for å uforskyldt miste store pensjonsutbetalinger mot slutten av yrkeslivet. Det gjør at også unge arbeidstakere har nytte av å jobbe i en AFP-bedrift.

LO vil:

• Sikre at ansatte etter mange år i en AFP-bedrift ikke mister retten til AFP på slutten av sitt.
• Gi forutsigbar AFP også for de unge, som har et langt arbeidsliv foran seg 
• Sikre en AFP også til de som blir uføre

Hvorfor kan man ikke tette hullene i dagens ordning?

Dagens ordning kan være så god fordi det er en kvalifiseringsordning som man bare får om man har vært i AFP-bedrift syv av de siste ni årene før fylte 62 år. I dag får man det samme uansett om man har vært alle år i AFP-bedrift eller få år, så lenge man er der de siste årene. Til gjengjeld er det mange som ikke kvalifiserer, selv om de kan ha vært mange år i ordningen. Hvis alle skulle fått dagens ordning, ville det blitt for dyrt. Da må bedriftene betale langt mer, eller våre medlemmer få langt mindre i pensjon. 

Hva foreslår LO nå? 

LO foreslår en omlegging av AFP fra dagens kvalifikasjonsordning til en opptjeningsordning. Det betyr at du kan tjene opp til AFP gjennom hele arbeidslivet ved å jobbe i AFP-bedrift. Det du har tjent opp, risikerer du ikke å miste fordi du ikke er i AFP-bedrift på riktig tid de siste årene før du slutter å jobbe.

Hva med de over 50 år?

Ordningen LO foreslår skiller mellom de over og under 50 år. De som er over 50 år når ny AFP iverksettes får fortsette med dagens ordning.  I tillegg foreslår LO å innføre en tilleggsordning som gjør at flere i denne aldersgruppen kan få AFP. Dermed er det ingen over 50 år som mister noen muligheter for å få dagens AFP, den blir tvert imot utvidet.

Hva med de under 50 år?

Når ordningen legges om til en opptjeningsordning der alle år i en AFP-bedrift teller, vil de som er rett under 50 år få kort tid til å tjene opp en AFP-pensjon som er god nok. Derfor foreslår LO en overgangsordning som skal sikre at også denne gruppen kan få en god AFP. Hvor mye du får fra overgangsordningen avhenger av hvor mange år du har igjen til 62 år fra 2020, som er det tidspunktet opptjeningsordningen starter å telle fra. Om man har 23 år igjen, og jobber i en AFP-bedrift disse 23 årene, vil man få en full AFP-utbetaling. Om man jobber 15 av 23 år, får man AFP tilsvarende 15/23, i stedet for 0 som i dag.

For yngre årskull, som akkurat har kommet i gang med yrkeslivet, vil overgangsordningen få mindre å bety, ettersom man vil få mange år med AFP-opptjening i den nye ordningen. For de som ikke har startet i jobb ennå, vil all AFP komme fra opptjeningsordningen.

Vil det ikke ta lang tid å tjene opp en god AFP i opptjeningsordningen? 

Jo, det vil ta tid å tjene opp like mye i AFP som man kan få i dagens ordning. Men med ny AFP risikerer du ikke å miste det du har tjent opp, og uansett vil du få noe AFP. I dag risikerer du å miste all AFP. Mange som får AFP i dag har lange karrierer i AFP-bedrift, og vil derfor få om lag det samme som i dag.

Hvilke fordeler har den nye ordningen?

Ved å gå over til en opptjeningsordning, vil arbeidstakerne tjene opp AFP for hvert år de jobber i en AFP-bedrift. Samtidig fjernes alle kvalifikasjonskravene du må oppfylle i dagens ordning for å få pensjon. Det betyr at selv om man skulle miste jobben, skifte jobb til en bedrift uten AFP eller bli ufør, vil man få en AFP-utbetaling på bakgrunn av opptjeningen man har hatt gjennom yrkeslivet.

Vil ikke en ny ordning bli urettferdig for de unge?

Dagens unge, som jobber i tariffbedrifter, vil få AFP-pensjon med en ny ordning. I dagens ordning tjenes retten til AFP opp kun de ni siste årene før 62 år. Hvor mye man får fra ny AFP vil variere avhengig av hvor lenge vedkommende har jobbet på arbeidsplasser med AFP-ordning. Slik er det også med andre tjenestepensjonsordninger. De tjenes opp ettersom hvor lenge man har jobbet i bedriften. Samtidig forsvinner usikkerheten med dagens ordning.

Er ikke dagens ordning solidarisk?

Dagens AFP-ordning er god for de som får den. Men en av grunnene til at den kan være så god som den er, er at de som ikke får AFP betaler for dem som får. AFP er en alt-eller-ingenting-ordning, hvor de som ikke får er med og finansierer pensjonen for resten. Det betyr at man kan ha jobbet i en AFP-bedrift kun de siste sju årene før pensjon, og få AFP, mens en som har jobbet i en bedrift som betalt inn til ordningen nesten hele yrkeslivet kan falle utenfor. 

Hvorfor skal uføre få AFP?

Alderspensjonene våre består av flere deler: Folketrygden, tjenestepensjon og ofte AFP. Pensjonene levealdersjusteres i takt med at vi blir eldre. Dermed må man jobbe litt lenger for å få det samme i pensjon som før. Uføre kan ikke jobbe lenger for å kompensere for at levealderen øker. For at uføre skal ha mulighet til å få en god pensjon mener vi at de også skal kunne få AFP basert på hvor mange år de har i en bedrift med tariffavtale. En kan ha jobbet 30 år i en bedrift med tariffavtale, og så blitt syk mot slutten av arbeidslivet. Med ordningen LO nå foreslår, får denne personen AFP for de yrkesaktive årene i AFP-bedrift.

Vil ikke AFP-utbetalingen bli mindre enn i dag?

De som ville fått AFP fordi de har kommet inn i en AFP-bedrift helt mot slutten av karrieren og på den måten kvalifisert for dagens AFP, vil få mindre AFP med den nye ordningen. Men mange som får AFP i dag har lange karrierer i AFP-bedrift, og vil derfor få om lag det samme som i dag. En lang overgangsordning vil sikre at mange av de som har 15-20 år igjen til pensjonsalderen, vil få omtrent like mye utbetalt som i dag. 

Ved å redusere pensjonen for de som kvalifiserer med forholdsvis få år i dagens ordning og ved å øke kostnadene noe kan den nye ordningen gi AFP til alle som jobber i AFP-bedrift, uansett når i yrkesløpet de jobber der. Det gjør at AFP blir en ordning som er tryggere for det store flertallet. Blir man ufør eller mister jobben før pensjonsalder, vil man fortsatt få en god AFP-utbetaling.