Nei til kommersiell velferd

Det er bred oppslutning om en sterk offentlig sektor i Norge. Samtidig utfordres velferdsstaten av kommersialisering og krefter som ønsker økt privat profitt fra drift av offentlig finansierte tjenester og infrastruktur. 

Høyresiden har intensivert sin kamp for private selskaper i helse, omsorg og barnehager. LO frykter i større grad at vi går bort fra en fellesfinansiert, behovsstyrt omsorgssektor til ustrakt grad av private løsninger. 

I den norske velferdsstaten utgjør helse- og omsorgstjenesten selve fundamentet. Disse 
tjenestene har vi for å sikre gode tjenester til alle i hovedsak valgt å organisere i offentlig regi. For at den norske modellen skal fungere godt, er vi avhengig av at helse- og omsorgstjenesten også fortsatt er organisert i offentlig regi. Dette er viktig for å sikre nødvendig oppslutning om velferdsstaten og vår samfunnsmodell. 

Store barnehagekjeder 

LO er kritisk til at om lag halvparten av alle barnehageplasser er drevet av private aktører, og at markedsandelen til de store kommersielle barnehagekjedene har blitt stadig større. Dette svekker muligheten til langsiktig politisk arbeid, og kommunene mister kontrollen over eget barnehagetilbud.  

I tillegg går profitten til store kommersielle aktører, mange av dem i skatteparadis, som ikke bidrar til å utvikle den norske velferdsstaten. Svært mange av velferdstjenestene er for komplekse til at det er mulig å måle innholdet så presist at det kan brukes til å sette en prislapp og to streker under svaret om kvalitet. 

Todelt helsevesen 

LO mener markedskreftene har begrensninger. Offentlig tjenesteyting og trygdeordninger ble gradvis utviklet for å gi bedre kollektive løsninger, større trygghet og mer likhet enn det privat lønnsomhet og markedsmessige forsikringer kan gi.  

De felles velferdsordningene utfordres av en økende privat rikdom som gjør at mange kan kjøpe seg bedre eller raskere tjenester i det private markedet enn det som det offentlige klarer å tilby. Det blir et todelt helsevesen. 

Dette undergraver ikke bare de universelle ordningene, men innebærer også en kamp om kompetent arbeidskraft og er en trussel mot arbeidstakernes rettigheter og pensjonsvilkår.  

Velferden må styrkes 

LO mener velferdsordningene må styrkes i takt med den øvrige velstandsutviklingen. Forventningene til det offentlige tilbudet, for eksempel helsevesenet, vokser med økt privat velstandsnivå.  

Det offentlige tilbudet må være så bra at det ikke er behov for å kjøpe et privat tilbud. LO vil arbeide for at spesialisthelsetjenesten kommer under sterkere demokratisk styring og reell folkevalgt kontroll.  

Det er stor mangel på personell i den offentlige velferdstjenesten. NAVs bedriftsundersøkelse i mai viste at det blant annet manglet 4 650 sykepleiere, 2 700 helsefagarbeidere og 700 vernepleiere i Norge.  

Aggressiv rekruttering fra bemanningsbyråene er en stor del av utfordringen og bidrar til å forsterke problemet. Bemanningen må økes slik at ansatte får en arbeidshverdag det går an å leve med, og bruken av vikarbyråer må begrenses. 

Her er 10 andre gode grunner til at LO er skeptiske til private omsorgsleverandører:

1. Ingen har fullt innsyn i de private selskapene sin økonomi. 
2. Det er vanskelig å fastslå om pengene går til formålet eller til privat profitt. 
3. Det er usikkerhet og uenighet om hvordan lønnsomhet og profitt skal måles. 
4. Det er ikke mulig å slå fast om private aktører i velferden er formålstjenlig på samfunnsnivå. 
5. Kommersialiseringen av offentlig finansierte velferdstjenester har økt. De ideelle taper. Det blir flere utenlandske aktører, store kommersielle konsern, og også oppkjøpsfond med bindinger til skatteparadis på eiersiden. 
6. Rask kommersialisering tyder på attraktivt marked og lønnsomhet for eiere som vil tjene penger. 
7. Mye tyder på at kommersialiseringen av velferdstjenestene er dyrere, enn å drive velferdstjenestene i offentlig og ideell regi.  
8. Det er i gjennomsnitt lavere lønnsnivå hos kommersielle aktører. Det blir flere eiere som driver for å oppnå fortjeneste, det vil gi enda større press på lønns- og arbeidsvilkår. 
9. Vi har ikke systemer mot at overskudd i en velferdsbedrift går på bekostning av kvaliteten innbyggerne mottar.  
10. Vi vet ikke om private faktisk bidrar med videreutvikling av tjenestene. Å få fullstendig oversikt vil heller aldri lykkes.