Streikene i Fellesforbundet og Arbeidsmandsforbundet har sikret ansatte bedre trygghet ved sykdom og lønn å leve av, sier LO-leder Kine Asper Vistnes.
Etter nesten seks ukers streik blant hotell- og restaurantansatte, fikk Fellesforbundet gjennomslag for sitt viktige krav om forskuttering av sykepenger. I tillegg fikk forbundet gjennomslag for at også lavlønte får reelt lønnsløft. Få dager etterpå fikk også renholderne i Norsk Arbeidsmandsforbund det samme.
- En rettferdig sykelønnsordning og trygghet ved sykdom har vært et grunnleggende prinsipp i et anstendig norsk arbeidsliv i flere tiår, sier LO-lederen.
Under LOs representantskap 2. juni understreket hun viktigheten av frontfagsmodellen.
Fellesforbundets og Norsk Arbeidsmandsforbunds krav, som i første omgang ble avvist av NHO Reiseliv og NHO Service og handel, var det samme som ble gitt i forhandlingene mellom Fellesforbundet og Norsk Industri.
- Det er tradisjon at industrien går foran og forhandler frem vilkår som man så løfter inn i de oppgjørene som kommer etter. Det er det vi kaller frontfaget. Derfor handlet denne streiken også om viktige prinsipper i arbeidslivet, sier LO-lederen.
Ifølge Fellesforbundet mangler 40 prosent av ansatte i hoteller og restauranter en bufferkonto til å tåle en uke uten inntekt. Noe de risikerer ved sykdom utover 16 dager.
- Derfor var kravet om å få arbeidsgiver til å forskuttere syke-, pleie- og foreldrepenger viktig i år.
Noen arbeidsgivere i bransjen gjør allerede det i dag, men langt fra alle. De fleste høytlønte yrker, derimot, har i dag en tariffavtale der bedriften forskutterer sykepenger for deg, slik at du slipper å vente på Nav.
- I denne streiken har de organiserte gått i bresjen for mer rettferdige forhold for hele bransjen. Det er slik vi gjør det i LO. Det er tradisjon for å løfte velferdsspørsmål gjennom tariffavtalene, sier LO-lederen.
Retten til full lønn under sykdom vokste frem gjennom tariffavtalene, fremforhandlet mellom LO og arbeidsgiversiden.
Allerede før krigen hadde flere tariffavtaler dette på plass. I 1956 inngikk LO og N.A.F. (forløperen til NHO), avtale om dagpenger under sykdom ved tariffoppgjøret. Staten ved Rikstrygdeverket, datidens Nav, administrerte avtalen.
I 1978 ble sykelønna løftet opp på nasjonalt nivå. Stortinget vedtok det som allerede var en etablert norm i store deler av arbeidslivet.
Facebook
Twitter
LinkedIn
E-post
