LO-lederens tale på 1. mai

Kamerater!

I år er det 80 år siden freden kom til Norge. 

80 år siden demokratiet vant over diktaturet.

80 år siden nazismen måtte gi tapt for krefter som var sterkere enn den.

Men, kamerater, fascismen ga seg ikke uten kamp.

Den måtte jages bort. Ett år tidligere her i Finnmark enn ellers i Europa. 

Med en krig så blodig at den endret verden.

Derfor er det sterkt å få stå akkurat her i Kirkenes. Dere vet hva krig er. 323 ganger regnet bombene over Kirkenes i krigsårene.

Og deres besteforeldre, som måtte gjemme i gruvene på Bjørnevatn.

I de 80 årene som har gått siden da, har vi bygget vår fred på å være alliert med USA.

Gjennom en allianse som bygger sine prinsipper på demokrati, individuell frihet og rettsstatens prinsipper, som det heter i NATOs charter.

Da Einar Gerhardsen argumenterte for NATO-medlemskap i 1949 var det nettopp dette han la vekt på: 

“Ønsket om et solidarisk samvirke mellom alle demokratiske land, er den eneste sikkerhet mot at en ny krig bryter ut”, sa han.

I mer enn 75 år har denne alliansen dannet grunnlaget for vår sikkerhet.

Det har vært garantien for vår fred. Og kamerater. Det må den fortsatt være.

---

I mer enn tre år har vi hatt en krig på det europeiske kontinent, som er så blodig at den igjen endrer verden.

Den truer vår stabilitet, vårt demokrati og vår samfunnsmodell.

Jeg tror dere her i Kirkenes forstår dette bedre enn de fleste.

Dere har en nabo som dere i 30 år har etablert tillit til og gode forbindelser med. 

Handel og samarbeid, enighet om grenser og fiskeriforvaltning. 

Ting som alltid har vært viktige for dere. Ting dere kunne enes om.

Naboer, familier og venner! Folk til folk!

Etter tre tiår med tøvær hvor mennesker har krysset grensen for å snakke sammen, samarbeide og kjøpe bleier og syltetøy, lever dere igjen midt i det globale alvoret. 

Og lenge trodde vi Russland ville endre seg i en mer demokratisk retning.

I stedet har Vladimir Putin lagt sin diktatoriske hånd over hele sitt samfunn.

Begått drap på journalister og utpekt homofile, lesbiske og transpersoner som hovedfiender. 

Gått til kriger i Tsjetsjenia, Georgia og til slutt i Ukraina. 

En krig han startet nettopp for å kvele et demokratisk samfunn.

Samtidig har vi en militært alliert i vest, som også har vært et demokratisk forbilde.

Nå ser at det amerikanske demokratiet og rettsstaten bygges ned bit for bit. 

Mens Donald Trump truer sine nærmeste allierte – våre venner i Danmark – med våpenmakt for å ta landområder, og med skyhøye tollmurer. 

Jeg møtte nylig min grønlandske kollega, Jess, som beskriver frykten for hva som kan skje hvis USA gjør alvor av sin politikk.

En politikk som skaper kaos og usikkerhet.

Alt dette setter den solidariteten vi har hatt på tvers i generasjoner etter 2. verdenskrig på prøve.

Det som danner grunnlaget for det solidariske samvirket mellom demokratiske land, som Einar Gerhardsen sa.

---

Kamerater!

Det er vi som, sammen, må stå opp for det samfunnet vi ønsker.

Det demokratiet vi har bygd. 

I 126 år har LO vært tuftet på dette. Det er grunnmuren!

Solidarisk samvirke. Mellom forbund og mellom land.

Det står i våre vedtekter. 

Vi skal skape enhet og kraft i arbeidet for å fremme og samordne arbeidstakernes interesser.

Vi skal sikre frihet, solidaritet og likeverd uten hensyn til kjønn, etnisk opprinnelse, religion, livssyn eller kulturelle holdninger.

Men vi skal også arbeide for avspenning, nedrustning og fred. Arbeiderbevegelsen er en internasjonal bevegelse.

Vi er en fredsbevegelse.

Derfor roper vi ut mot Russlands krigføring i Ukraina. Mot Israels brutale krig i Gaza. 

Det er vår plikt! Det er vår historie.

---

Kamerater!

Dere her i Kirkenes vet bedre enn de fleste hvordan det er å leve med Russland som nabo.

Dere vet hvor viktig beredskap er og med økt spenning også i nordområdene, blir det enda viktigere.

Beredskap er mer enn uniformer og beredskapslager. 

Beredskap handler om at det bor folk i hele landet. 

At det er lys i husene, barn på skolene, folk på arbeidsplassene. 

At det finnes velferd. Og framtidstro.

Det er fagbevegelsens kamp – hver eneste dag.

Det finnes ikke beredskap uten bosetting. Og det finnes ikke bosetting uten arbeid.

Derfor henger trygghet og arbeid så tett sammen.

Men da må det være mulig å bygge arbeidsplasser her. Arbeidsplasser som krever næringspolitikk, fremtidsretta klima- og energipolitikk og fiskeriforvaltning. Alt som er viktig for dere!

Jeg vet at dere har fremtidstro. Jeg vet at dere ikke karrer dere fast her på trass. Men fordi dere har tro på at Kirkenes – Finnmark – er et godt sted å bo.

---

Kamerater!

Det finnes en oppskrift på å sikre demokratiet! 

Det er folk som skaper trygghet. Det er folket som bygger velferd. 

Derfor er det også folk som må ha makten til å forme samfunnet.

Trygghet handler også om rettferdighet. 

Om at makt og rikdom ikke samles hos noen få, men fordeles rettferdig. 

Det handler om at du skal ha en jobb å gå til, men også en stemme som blir hørt.

Derfor kjemper vi for mer enn bedre lønn og anstendige arbeidsvilkår. Vi kjemper for maktbalanse. 

For arbeidernes innflytelse. 

For folkemakten.

Som leder av Norges største fagorganisasjon, vet jeg hvilken kraft som ligger i arbeidernes folkemakt.

Historien har vist oss gang på gang at arbeidernes mest effektive og bærekraftige vei til makt er gjennom å stå sammen i en demokratisk bevegelse. 

I et kraftfullt demokrati der arbeiderne setter dagsorden, der institusjoner leverer reell endring, og der politikken tjener folket, ikke de rike.

Men da må vi som representerer arbeidsfolk sørge for at deres stemme blir hørt.

At deres interesser blir ivaretatt.

At de ikke må sitte som vitner til at andre får sin del av kaka. Men ikke dem.

Hvis ikke er det vi som har sovnet i demokrati-timen.

For demokratiet er ikke bare en stemmeseddel annethvert år.

Det er ikke bare 169 representanter i en Stortingssal.

Demokratiet er summen av de mulighetene folk har, og den innsatsen vi gjør for å påvirke samfunnet i en bedre retning.

Demokratiet vårt handler om rettferdig fordeling av makt. 

Og det er denne fordelinga høyrekreftene vil endre på. 

Hensikten er alltid den samme – å flytte makt fra de mange til de få.

Vi står for det motsatte.

Vi står for en rettferdig fordeling av ressurser, ja. Men vi står også for en rettferdig fordeling av makt.

Det handler om trygghet, i arbeidslivet, men også i familielivet. Vi skal være trygge på jobb, på skolen, på sykehuset eller i aldershjemmet.

Men demokratiet er også like rettigheter til å få sjansen.

Like rettigheter til å skape seg et liv, til å få arbeid og til å få håp!

Derfor er rettferdig fordeling av både makt og rikdom en forutsetning for et godt samfunn.

Og derfor skal vi fortsette å hegne om en samfunnsmodell som sikrer rettferdig fordeling.

Som er skapt for at folk kan leve trygge, gode liv.

Som er skapt for arbeid til alle.

Vi kaller det den norske modellen.

Det er en modell for å bake kaka større – sammen.

Og dele den rettferdig etterpå.

I fellesskap.

LO har over en million medlemmer. Når de bruker stemmeretten sin, vinner vi valg.

Nå må vi sammen sørge for å mobilisere helt til fram til valgdagen.

Mobilisere for et rødgrønt flertall på Stortinget, og en ny Arbeiderparti-ledet regjering.   

Kamerater!

Ikke langt unna her står det en byste av Thorvald Stoltenberg.

Jeg vil avslutte med å si noen ord som jeg ofte lener meg på, når verden ser litt mørk ut - slik den gjør akkurat nå… 

Ordene har jeg lånt fra Thorvald, som igjen har lånt ordene fra Vaclev Havel – forfatteren, menneskerettighetsaktivisten, samvittighetsfangen og Tsjekkias første demokratiske president etter kommunismens fall: 

«Jeg er ikke optimist, for jeg tror ikke alt vil gå bra.   

Jeg er heller ikke pessimist, for jeg tror ikke alt vil gå galt.   

Men jeg er håpefull. Håpet er nesten like viktig som livet.   

Uten håpet når vi aldri våre mål» 

Men vi i fagbevegelsen vet også at håp alene ikke er nok. 

Vi har aldri nådd mål uten kamp.

Vi må våkne. Vi må reise oss. Vi må kjempe!

Vi må vise at det er mulig å stå sammen, selv i en verden som dras fra hverandre. 

For det finnes en makt sterkere enn penger, sterkere enn våpen, sterkere enn frykt. Det er folkemakta. 

Det er vår makt. Og den skal vi bruke – i år, på valgdagen i september, og hver dag etter det.

Tusen takk for meg!