1. mai i år er det 135 år siden dagen for første gang ble markert i Norge. Da var det åttetimers arbeidsdag som var kampsaken.
Dagen er ikke mindre viktig i 2025.
Gjennom årene har vi gått i tog under mange forskjellige paroler. Det de har felles er kampen for frihet, solidaritet og likeverd, for rettferdig fordeling og for velferd til alle.
Når vi i år fyller gater og torg med faner, flagg og paroler er det med et dystert bakteppe. Antidemokratiske krefter får fotfeste også i vår del av verden. Hvem hadde for kort tid siden trodd at selv det amerikanske demokratiet og den amerikanske rettsstaten skulle bygges ned bit for bit?
Det vi nå er vitne til, er en klar og tydelig påminnelse om at vi må stå opp for demokratiet hver dag.
Det vi nå er vitne til, er en klar og tydelig påminnelse om at vi må stå opp for demokratiet hver dag. Derfor er arbeidernes internasjonale kampdag viktig.
I Ungarn har nasjonalforsamlingen vedtatt å forby Pride-parader.
I Finland er det blitt forbudt med sympatistreik og politiske streiker over 24 timer.
I Italia ble folkets hus i Roma angrepet av fascister.
Men folk tar også til gatene.
I 450 amerikanske byer skal 1. mai i år markeres. I Serbia pågår det største studentopprøret siden 1968 mot en av de mest Puntin-vennlige regjeringene i Europa. I Frankrike og i Tyskland har venstresiden mobilisert i valgkampene med demonstrasjoner mot ytre høyre.
I vårt eget land er det også mange viktige saker å kjempe for. Snart er det valg, og vi jobber får å sikre en Arbeiderpartiledet regjering som sikrer trygghet for framtida.
LOs slagord for årets 1. mai er «Trygt arbeidsliv – stem rødgrønt». God 1. mai til alle medlemmer!