– Min første reaksjon er at utvalget går for langt i å begrunne en betydelig skatteveksling med å øke det økonomiske insentivet til å jobbe, både for de i og utenfor arbeidsmarkedet. LO mener det allerede er sterke insentiver til å jobbe og er skeptiske til grunnlaget for en slik tenkning, sier Roger Bjørnstad, sjeføkonom i LO.
Skatteutvalget, som ble nedsatt av den forrige regjeringen, har hatt som mandat å gjøre en helhetlig vurdering av Norges skattesystem. De kommer med en rekke grep hvor den røde tråden er å stimulere til verdiskaping på samfunnsnivå, og til økt arbeidsinnsats på individnivå. Hovedgrepet i skatteutvalgets forslag er å redusere skatt på arbeidsinntekter tilsvarende om lag 40 milliarder. Disse milliardene foreslås tatt inn med høyere miljøskatter, økt bruk av grunnrenteskatt, høyere skatt på forbruk, innføring av en generell skatt på boligtjenester, samt arveskatt.
Nå skal utvalgets forslag på høring og det er opp til regjeringen hvordan de vil ta forslagene videre.
– Økt yrkesdeltakelse må først og fremst stimuleres gjennom andre politiske virkemidler som arbeidsmarkedspolitikk, lønnsdannelse, næringspolitikk i distriktene og etterspørselspolitikk, sier Bjørnstad.
Sjeføkonomen mener at utvalget i sin tolkning av mandatet har lagt størst vekt på økt effektivitet i skattesystemet framfor forbedrede fordelingsvirkninger. Det resulterer i forslag om relativt høyere skattetrykk for personer som ikke jobber, altså er på trygd og/eller pensjon.
– Om politikerne er enige med utvalget, kan det få dramatiske økonomiske følger for enkeltgrupper, påpeker han.
Samtidig foreslår utvalget en betydelig økning i flate konsumavgifter med blant annet å øke avgiftssats på mat og kollektivreiser. De foreslår også å tredoble CO2-avgiften frem mot 2030, noe som går rett inn i drivstoffkostnader.
– Isolert sett vil disse endringene øke den økonomiske ulikheten etter skatt, og det kan også bli en geografisk skjevfordeling. For å kompensere for dette har utvalget blant annet foreslått økning i barnetrygden, økning i bostøtten og økt studiestøtte. LO imøteser alle de kompenserende endringene, men kan ikke se at fordelingsvirkningene er godt nok utredet ut fra totale effekter det har på grupper i samfunnet. Vi er bekymret for at økonomiske svake stilte grupper vil få det vanskeligere, sier Bjørnstad.
Samtidig foreslår utvalget flere endringer som kan bidra til økt skatteinngang fra de rikeste, herunder gjeninnføring av arveskatt som LO ser positivt på. En moderat og gradvis innføring av skatt på boligtjenester vil også kunne virke utjevnende og stabiliserende for påvirkninger fra boligmarkedet på norsk økonomi.
Grunnlaget for formuesskatt foreslås utvidet og verdsettelsesrabatter fjernet. Utvidelsen av skattegrunnlaget og de nye skattene balanseres av et betydelig økt bunnfradrag i formuesskatten (fra 1,5 mill til 6,4 mill.) og lavere satser. LOs umiddelbare inntrykk er at disse grepene samlet sett kan være fornuftige.
LO støtter også opp om en økt bruk av grunnrenteskatt, men etterlyser at vurderingen av grunnrenteskatt var mer framoverskuende med tanke på å ha mer tydelig fastslått noen grunnprinsipper og grunnleggende føringer for nye potensielle grunnrentenæringer.
– LO er skuffet over utvalgets vurdering av hvordan eierbeskatning i Norge fungerer. Fritaksmetoden, som har medført økt tilbakehold av selskapers overskudd i personlig eide holdingsselskaper, foreslås beholdt uten nevneverdige endringer. I tillegg foreslås skatt på aksjeinntekter på personlige aksjonærers hånd redusert med 1,2 prosent, sier Bjørnstad.
Han peker imidlertid på at LO er fornøyd med at utvalget vil stramme inn reglene om utflyttingsskatt, kildeskatt og uttak av reelle arbeidsinntekter som utbytte i stedet for lønn (inntektsskifting).
– Ettersom kapitalinntekter er en betydelig kilde til økonomiske forskjeller hadde LO forventet flere forslag til å øke progressiviteten i den samlete kapitalbeskatningen, samt redusere mulighetene for skattetilpasninger. I stedet for å komme med klare anbefalinger foreslår utvalget at dette blir ytterligere utredet, sier han.
I sum mener LO at førsteinntrykket av skatteutvalgets utredning er at de kommer med en rekke fornuftige grep, men at de følger en markedsliberal økonomisk logikk som i hovedsak får uttrykk i at man skal bruke skattesystemet for å få folk i Norge til å jobbe mer. LO er også bekymret for at den kraftige økningen i ulike avgifter ikke vil kompenseres tilstrekkelig av fordelingsmekanismer i praksis.
– Vi mener det er grunnlag for kraftigere grep for å styrke progressiviteten i det norske skattesystemet, og hadde ønsket oss forslag som kunne satt Norge i en foregangsposisjon internasjonalt for mer ulikhetsdempende fordeling av skattebyrden, avslutter Bjørnstad.
Facebook
Twitter
LinkedIn
E-post