Minnehilsen til Hans-Christian Gabrielsen

For oss ansatte i LO Vestland, var det uvirkelig å motta det ufattelig triste budskapet om Hans Christians så alt for tidlige død. Han var LO leder i betydningen av å være valgt, fordi LO medlemmene ønsket han som leder. Jeg tror alle erfarte at det var et godt valg, og mange med oss kjenner på sorgen. For oss som ansatte var han selvsagt sjefen. Men også vi ansatte oppfattet han som lederen, vi hadde lyst å følge han.

Jeg kan ikke erindre at han noen gang sjefet, med Hans Christian var det samtalen og kloke og kunnskapsbaserte refleksjoner som ledet oss til riktige beslutninger når ting var vanskelig. Vestland er et stort fylke, et energifylke, et industrifylke og vi har mange medlemmer. Derfor var Hans Christian mange ganger på besøk, og alle som møtte Hans Christian fikk følelsen av å ha møtt en folkelig LO leder som så dem han møtte.

Enten han møtte i regionkonferanser, lokalorganisasjoner eller fagforeninger og klubber. Om det var store eller små arrangement, Hans Christian leverte alltid med innlevelse og engasjement. Nå er han borte, og nå må LO gå videre uten han. LO er et sterkt maskineri og har et sterkt samhold, det vil gå bra. Men likevel er det er nesten ikke til å fatte at det er slik det er. Våre tanker går nå til Hans Christians nærmeste.