Likestilling i handelsavtaler

I de nylig fullførte forhandlingene om oppdatering av en eldre handelsavtale mellom Chile og Canada ble også dette tatt inn som eget kapitel. Dette er første gang et G20 land har inkludert likestilling i en handelsavtale

Det er også opprettet en komite (trade and gender committee) under handelsavtalen som skal styrke samarbeidet og erfaringsutvekslingen mellom Canada og Chile i spørsmål relatert til handel og likestilling. EU har også signalisert at de i de kommende handelsavtaleforhandlingene med Chile vil inkludere likestilling og vil benytte anledning til å lære av Chiles erfaringer. Målsettingen til EU er at dette skal inkluderes i alle fremtidige handelsavtaler.  

Canadas statsminister, Justin Trudeau, har også ytret ønske om at likestilling tas med i NAFTA-forhandlingene med USA og Mexico som nå har startet. På hjemmebane har han blitt kritisert for dette og de konservative mener han i stede burde fokusere på jobber og økonomisk vekst. En argumentasjon som statsministeren påpeker viser at de konservative ikke skjønner at likestilling er et økonomisk spørsmål. På den andre siden er Trudeau klar over at det fremdeles er mye ugjort i Canada også. Kvinner tjener 18 prosent mindre enn menn og 60 prosent av alle arbeidstakerne på minstelønn er kvinner.

Hvorfor likestilling?

Det er anerkjent at land som har åpnet opp sine markeder har opplevd høyere økonomisk vekst enn de som ikke har åpnet opp. Samtidig er det viktig å påpeke at at liberalisering av handel har økonomiske kostander og at disse økonomiske kostnadene fordeles ulikt mellom sektorer og grupper i samfunnet. Kjønnsperspektivet er intet unntak i denne sammenheng. På plussiden pekes det på at økt handel kan øke kvinners status i husholdningen gjennom tilgang til jobb og inntekt, og derigjennom også øke investeringene i humankapital gjennom utdanning til for eksempel barna. Bedre inntektsgrunnlag for familier har vist at det kan føre til at flere barn får utdanning. På den andre siden kan økt handel føre til at eksisterende forskjeller i lønn, sysselsetting og jobbtrygghet kan bli forsterket. For eksempel gjennom utflytting av arbeidsplasser i kvinnedominerte yrker.  

Verdensbankens utviklingsrapport fra 2012 sier følgende om betydningen av likestilling:

"First, gender inequality matters intrinsically, because the ability to live the life of one’s own choosing and be spared from absolute deprivation is a basic human right and should be equal for everyone, independent of whether one is male or female. Second, gender equality matters instrumentally, because greater equality contributes to economic efficiency and the achievement of other key development outcomes".

Forskning på likestilling i internasjonal handel peker på følgende utfordringer:

1. Discrimination against female entrepreneurs and producers may impede their access to information, finance and markets which in turn can undermine the real and potential productivity of women-led economic activities, thereby slowing overall growth.
2. Trade policies and initiatives that do not meet the particular needs of women can aggravate existing inequalities and reverse previously achieved gains. For example, evidence suggests that as industries upgrade, the production of previously female intensive sectors become less female intensive. Complimentary policies therefore need to be in place to ensure that women do not unfairly bear the burden of adjustment processes.
3. Women typically devote a larger portion of their incomes than men to the health and education of their families enhancing human capital accumulation. Therefore, addressing gender-intensified constraints to trade can have multiplier effects in terms of overall development impact.

FNs bærekraftsmål nummer 5 tar sikte på å styrke kvinners rettigheter gjennom blant annet å fjerne diskriminering og vold mot kvinner. Det påpekes behov for å styrke kvinners eiendomsrettigheter, tilgang til finanstjenester og en rekke andre tiltak for å styrke kvinners økonomiske rettigheter og muligheter. 

Argumentene for likestilling i handelsavtaler peker på at internasjonal handel er et viktig redskap for fattigdomsreduksjon, økonomisk omstilling, politisk og økonomisk samarbeid og internasjonalt diplomati. Samtidig bærer kvinner en større del av fattigdommen og blir fortsatt marginalisert sosialt, økonomisk og politisk. Handelsavtaler bør derfor inkludere virkemidler og forpliktelser som kan bedre kvinners posisjon og deltagelse i samfunn og arbeidsliv, og at effekten av økt internasjonal handel også kommer kvinner til gode.

Mye av fokuset på likestilling i de handelsavtalene, som inkluderer dette til nå, forsøker å styrke kvinners deltagelse i arbeidslivet gjennom blant annet referanser til diskriminering i arbeidslivet, styrkede muligheter for entreprenørskap for kvinner og bedre tilgang til finansiering.

Aktuelt for EFTA?

Liechtenstein har i dag formannskapet i EFTA og har satt likestilling som et av punktene de vil arbeide med i EFTAs handelsavtaler. Det foregår nå en prosess i EFTA som ser på mulighetene og hva det vil innebære. Island er et av flere land som har tatt initiativ til økt fokus på likestilling i internasjonal handel innenfor WTO-samarbeidet. Dette er gjort under arbeidsgruppen for nasjonale reguleringer. Noe som innebærer blant annet forslag om å tilføye spesifikke bestemmelser om likestilling inn under GATS-avtalen om handel med tjenester. I en felles uttalelse i forbindelse med handelsavtalen mellom Island og Kina er det også understreket viktigheten av å følge opp likestilling. Det er inngått en avtale (Memorandum of Understanding) i 2012 med dette som formål.

Handelsavtalen mellom EU og Canada

Likestilling i handelsavtaler har også havnet i fokus i forbindelse med CETA (handelsavtalen mellom EU og Canada). CETA inkluderer ikke bestemmelser om likestilling og blir kritisert for dette. Det er påpekt følgende mulige konsekvenser:

CETA vil ikke redusere lønnsgapet mellom kvinner og menn fordi jobbene som vil bli skapt befinner seg i privat sektor. I hovedsak innenfor landbruk, utvinning av naturressurser og annen industri. I de to førstnevnte sektorene utgjør kvinner 4 prosent av arbeidsstyrken.
Mange frykter samtidig at offentlig sektor vil bli svekket og privatisert. En sektor hvor kvinner utgjør flertallet av arbeidstakerne.
Spesifikt for CETA er patenter på legemidler hvor det påpekes at rettighetene til produsentene vil øke utgiftene til forbrukerne.
Veien videre

Europaparlamentet har i en studie av likestilling og internasjonal handel utpekt en rekke områder hvor det trenges mer informasjon og kunnskap for å utvikle de riktige tiltakene:

Different groups of women and men are differently affected by trade and investment agreements, and yet gender analysis at all levels of trade policy-making remains limited.

A strong emphasis on distributional effects across a variety of workers and households in trade modelling exercises is essential to help in selecting the appropriate policies to compensate and protect those who might lose out from trade and investment liberalisation.

It is important to better understand the gender dynamics likely to be associated with the proposed agreements and advocate for trade rules that respect women’s rights. More in depth research and better policy practice are both needed to ensure gender-equitable trade outcomes.

Det kreves mer informasjon om utfordringene med og konsekvensene av økt internasjonal handel i et kjønnsperspektiv. For eksempel er det ikke sikkert at "one size fits all" løsninger er hensiktsmessig. Samtidig er det klart at dagens utvikling med stadig tettere handel har en effekt på kvinners deltagelse i arbeidslivet og at det finnes barrierer som hindrer kvinner i å nyte godt av økt handel og økonomisk vekst. Derfor bør likestilling inkluderes i internasjonal handel og handelsavtaler spesielt.