Danmark: Mistillit eller nyvalg

Det er situasjonen etter sommerferien i Danmark hvor statsministeren Mette Fredriksen har fått en masse juling for «minksaken» hvor samtlige mink i Danmark ble avlivet og gravet ned for deretetr å bli gravet opp og destruert.

Samtidig er kritikken skarp mot statsministeren for å være for «magtfull» det vil si at hun bruker sin makt som hun er tildelt. Det høres forferdelig ut at en kvinne utøver makt, en mann i samme stilling ville bli omtalt som effektiv eller besluttsom.

Men det er altså partiet Radikale Venstre (som ikke er radikale i det hele tatt) som føler at de er kommet litt i skyggen i dansk politikk  og derfor vil få fram at det selv er meget «magtfull». I alle fall tror de på det selv.

Men det er ikke sikkert at det blir flertall for et mistillitsforslag og dermed har partiet brent av en masse krutt uten et stort smell.

Mette Fredriksen må skrive ut nyvalg uansett før sommeren neste år, og hvorfor skal man framtvinge dette nå?

Det kan ha noe med at Socialdemokratene har tapt noe i oppslutning og at man kan danne en annen regjering. Det ligger også i kortene til Radikale Venstre at de gjerne vil være den som avgjør flertallet. Nå har de støttet en regjering fra venstresiden. Neste gang kan det bli på høyresiden.

To nye partier bare i år.

Ellers er den danske partistruktur uten sidestykke med andre land med 15 partier. Kun i sommer har de fått to nye partier på den borgerlige siden og begge er stiftet av utgåtte ledere i det konservative partiet Venstre. Først var det mangeårige statsminister og formann i partiet Lars Løkke Rasmussen som gikk av som partisjef for å danne «sitt» parti Moderaterne etter svensk modell. Deretter startet hans nestleder Inger Støjberg, etter å ha blitt kastet ut av Folketinget for løgn, sitt parti som fikk navnet Danmarksdemokratene.

Dette partiet er som fluepapir på tilhengere av Dansk Folkepartis velgere og delvis politikere og ligger foran Venstre i oppslutning med 12 prosent.

Moderaterne derimot får en moderat oppslutning etter en rivstart i begynnelsen kun 2-3 prosent. Dansk Folkeparti har 4 prosent.

Venstre ledes av dag av Jacob Ellemann-Jensen sønn av sin far, Uffe, den tidligere utenriksministeren som aldri selv ble statsminister. Men det Konservative partiet, som ledes av Søren Pape Poulsen, er også kandidat som ny statsminister. Det kan man vel også anta at Lars Løkke Rasmussen også er dersom hans parti blir stort nok.

For øvrig har de Konservative fosset fram etter at Pape lanserte seg selv som statsminister, til tross for at han har løyet på seg en falsk familieforbindelse mellom sin ektemann og presidenten i den dominikanske republikk. De er ikke i slekt.

Situasjonen betyr at flere øvrige danske borgerlige partier knapt synes som Nye Borgerlige, De Liberale, Alternativet, Dansk Folkeparti, Kristendemokratene eller hva de måtte hete alle sammen.

På venstresiden finner man Socialdemokratene, Socialistisk Folkeparti og Enhedslisten. Noe eget grønt parti finnes knapt i Danmark.

Det danske sosialdemokratiske partiet er flere steder som en modell for sosialdemokrater som sliter i andre land. De gjenvant nemlig sitt "bagland" nemlig arbeidervelgerne. Oppskriften har vært, kort fortalt, en aktiv velferdsstat, sammen med en stram innvandringspolitikk. Det har trukket arbeidervelgere tilbake fra Dansk Folkeparti.

Men nå advares det mot å fortsette kursen for langt. Nye meningsmålinger viser at partiet står sterk i landdistriktene, (provincen) hos eldre og folk i vanlige yrker.

Men yngre mennesker i sentrale byområder synes Socialdemokratene er blitt for sidrøvet med lite fokus på grønn omstilling og storbyproblemer. Disse er også høyere utdannet enn det danske grunnfjellet til sosialdemokratene.

Ved siste valg var "Arne-pensjon" det store, en pensjon som skulle sikre at sliterne kunne gå av med respekt noen år før andre. De borgerlige partiene var den gang sterkt imot, men nå ha flere av de store snudd fordi de innser at det ikke er noe velgeragn overfor skuffede sosialdemokrater å lokke med det. Samtidig presser LO (FHO Fagbevegælsens Hovedorganitiation som det nå heter) på forbedringer i denne, sammen med krav om styrket velferd og bedre etterutdannelser.

LO brøt med sosialdemokratene for mange år siden og fremmer nå kun krav overfor alle partiet på vegne av alle lønnsmottakere.

Dermed må partiet velge, sier flere analytikere. Skal det bli et mer rendyrket byparti eller skal det først være gjenkjennelig i «provincen» hos de gjenværende arbeiderene. Øvelsen kalles på dansk: "å ha mel i munden og kunne blæse», eller spise kaken og beholde den.

Mette Frediksen kritiseres jevnlig for å være "magtfull" det vil si å bruke sin makt. I manges øre oppfattes det som "maktsyk", noe en kvinnelig statsminister helst ikke bør være.

Nylig danset hun på en scene sammen med et orkester som spilte. Da ble karakteristikken at hun var blitt "desperat" for å synes. At det kanskje var en slags solidaritetsdans med sin finske statsministerkollega, var det de færreste som nevnte.

Slik ser  det ut på meningsmålingene.