Det er et jubileum som er totalt ignorert i kronelandet Norge, men det har ikke vært noen store markeringer heller i de nå 19 landene som har valutaen €uroen. Det startet for 20 år siden i 1. januar 2002 da de første sedlene og myntene kom i sirkulasjon.
Tolv land hadde da bestemt seg for å bytte valuta blant disse var de store EU-landene som Tyskland, Frankrike, Spania og Italia, men ikke Storbritannia, Danmark eller Sverige som ikke ville. Andre land innfridde ikke kravene til stabilvaluta og økonomisk vekst. Senere har det sluttet seg til sju nye land.
Mottakelsen var mildt sagt blandet. Det oppsto en god del skjult inflasjon i overgangen mellom valutaene. I Tyskland var det noen som prøvde seg på å beholde prisen i €uro slik den hadde vært i tyske mark. I Belgia ble alle priser i de første årene oppgitt både i gammel og ny valuta med tre desimaler bak komma. Den tyske finansminister ble spurt i forbundsdagen om Euroen hadde noen effekt på inflasjonen. Han sa at det ikke var en slik effekt, før han lakonisk la til:-Men jeg hører at min kone sier at alle prisene har økt.
Tyskere flest slang på en T foran €uro, da ble det Teuro som betyr dyrt på tysk (Teuer).
Sedlene var nye og med nye motiver. I stedet for konger og kjente landsmenn var det hus og broer som preget sedlene. Til å begynne med var det også en nasjonal bakside som skulle roe befolkningen. Myntene var også nye med litt ulike utforming i de enkelte landene. Finland bestemte fra starten at alle de små messingmyntene 1,2 og 5 cent ikke skulle tas i bruk. De har forsvunnet etter hvert også i andre land, men Tyskland holder fortsatt fast på dem så der kan en ting fortsatt koste 8,41 €uro. Tyskland kan vel sies å ha vunnet mest på en felles valuta. Deutsche Mark var den sterkeste valutaen i Europa og førte til svekket konkurransekraft. Med €uro ble tyske varer relativt billigere.
Det var kanskje ikke det som den franske presidenten , Francois Mitterand, hadde tenkt da han krevde en felles valuta for i bytte for å akseptere en tysk gjenforening mellom Vest Tyskland og DDR.
For næringslivet var det klare fordeler med en felles valuta. De visste hva de fikk når de eksporterte varer og slapp bekymringer med svingende valutakurser. Folk flest så også positiv på valutaen i hvert fall i feireøyemed. De kunne bruke overskytende valuta når de kom hjem i stedet for å legge de i en plastpose som de aller fleste glemte å ta med seg neste gang turen gikk til samme land.
Nå er Storbritannia ute av EU med sine Pund i god behold. Danmark fikk et unntak i traktaten, men har låst krona til €uroen slik at når den rører på seg går den danske kronen opp eller ned, med fem sekunders forsinkelse. Sverige snek seg til et unntak uten lov, men har holdt en folkeavstemning som ga et klart nei til å avvikle kronen.
Alle som ikke er med, skal etter planen bli med i €urosonen når de innfrir de økonomiske vilkårene. Men det er ingen som maser om det lenger.
20-åringen er blitt myndig og fullvoksen og den er blitt den nest sterkeste verdensvalutaen etter amerikanske dollar. Sånn sett kan man si at den er blitt en suksess. Frykten for at et land kan bli presset ut slik tilfellet var med Hellas, skremte de andre så mye at de måtte redde gresk økonomi gjennom lån og harde sparetiltak.
Det er lite sannsynlig at det greske tragedien vil kunne gjenta seg. Italia står nærmest, men under ledelse av en tidligere sentralbanksjef Mario Draghi er skuta kommet på tørt land. Og lire er det nå bare Tyrkia som bruker.
Facebook
Twitter
LinkedIn
E-post