Den 3. april skal ungarske velgere velge en ny nasjonalforsamling. I likhet med presidentvalget i Frankrike uka etter den 10. april skjer begge valgene i skyggen av Putin. Men skyggen kan falle forskjellig i de to landene. Mens Macron har utvist en form for dristig, men mislykket diplomati, har statsminister Victor Orbán i Ungarn vært på nylig høflighetsbesøk i Moskva rett før angrepet på Ukraina. Det kan slå negativt ut for Orbán og positivt for Macron. Macron kan få mer enn 50 prosent i første valgomgang og dermed bli valgt etter en runde.
I Orbáns tilfelle er det vanskelig å spå. Han har rent flertall i dag. Opposisjonen fra ytterste venstre til langt ut på høyrefløyen har samlet seg om en katolsk ordfører i en liten landsby og heter Peter Marki-Zay Han er frittalende, noe som ikke faller i alles smak. Han har mest støtte i byene hos "eliten", men mindre på den mer tradisjonelle landsbygda.
Orbán styrer massemedia så vel det trykte som radio og fjernsyn. Dermed er det vanskelig for opposisjonen å bli synlig. Orbán startet som studentaktivist i sterk opposisjon mot den kommunistiske regimet i Ungarn før 1989. Da han fikk makten utviklet han hurtig sans for maktens privilegier inkludert en økende distanse til alt som smakte av opposisjon. Senere definerte han sitt eget styresett som det "illiberale demokratiet" i motsetning til resten av Vesten som mente frie valg var en fordel. Nå er han havnet i en gruppe av Putin klakører sammen med Marie Le Pen i Frankrike og andre personer langt ute på høyresiden som alltid har foraktet "folk flest og alminnelig stemmerett".
Facebook
Twitter
LinkedIn
E-post