Oppslagene var store. Statsministerens Magdalena Anderssons hus ble svartvasket av en kvinne som var utvist fra Sverige og selskapet hadde ikke tariffavtale. Det ble samlet mye brennende kull på den nyvalgte statsministerens hode.
Nå sitter den arresterte kvinnen i forvarting hos Innvandringsmyndigheten og venter på å bli utvist. Gjennom en tolk har hun fortalt om arbeidsforholdene. En fast lønn var et fremmedord i likhet med fast arbeidstid. Var hun syk fikk hun ingen ting. Klaget hun på noe var hun uten jobb og lønn. Ble hun oppdaget ville hun ikke få noe hjelp av arbeidsgiver fordi hun egentlig ikke var ansatt, men vasket nærmesy "helt frivillig på egenhånd".
Avisene og andre massemedier kastet seg over saken og holdt fram at selskapet ikke hadde tariffavtale. Hvordan kunne det være mulig et en sosialdemokratisk statsminister med hele sin stab ikke kunne avklare om firmaet hadde tariffavtale eller ikke? Fy og skam i det fagforenings dominerte Sverige.
Men heller ikke den historien er vanntett. Nylig har man avslørt at tariffavtale er bare en form for avlat som useriøse firmaer nå kjøper seg fred med. De har ingen ansatte som er organiserte medlemmer av LO. De har skrevet på en "hengeavtale" med et forbund, men forbundet sjekker ikke om selskapet er seriøst, er konkursrytter, betaler skatt eller har "orning och reda".
Hun ble oppdaget av politiet da innbruddsalarmen gikk. Hun var der for første gang og trodde hun skulle ta seg inn gjennom garasjen. Men politiet, som sørger for sikkerheten til statsministeren, har intet ansvar for å sjekke hvem som kan låse seg inn i statsministerens private bolig, med skurekost eller eksplosiver.
Nå sitter kvinnen arrestert og venter på utvisning til et annet land, ingen vet hvor siden hun kommer fra Nicaragua. Uansett hun taper ikke noe på å fortelle sannheten og den er enda svartere enn den svarte betalingen hun fikk. "som "ansatt" ikke-person kunne hun ikke kreve sin rett for hun hadde ingen rettigheter.
At det var hun som virkelig ble lurt av det svenske samfunnet og ikke statsministeren, er det få som har lagt vekt på. Men det forteller en del om at den svenske modellen har endret seg i forhold det idealbildet mange har.
Facebook
Twitter
LinkedIn
E-post