Skal man spå om hva som blir sommerens «hit-refereng» i Europa blir det temaet kjøpekraft. Europa rammes av streiker og demonstrasjoner i en rekke land.
Sist uka fyltes Brussels gater igjen med demonstranter, den største siden pandemien kom i 2020. 80000 fagorganiserte gikk bak røde, grønne og blå flagg til støtte for kravet om økt kjøpekraft. Prisene går opp i Belgia også i likhet med de fleste land. Bensin, strøm og matvarer fører til at folk flest får mindre å rutte med. Det vil de tre faglige landsorganisasjonen gjøre noe med, FGTB, sosialistene, CSC, de kristne og de Liberale i CGSLB få en slutt på.
Belgia har en egen lov om lønnsøkninger som skal begrense den til hva som skjer i de tre nabolandene Nederland, Tyskland og Frankrike. Det er en indeksregulering som skal sikre kjøpekraften, men prisene har økt mest. Nå krever fagbevegelsen av loven oppheves fordi den gir veldig liten rom for reallønnsvekst. Prisene bare i mai steg med ni prosent.
Mandagens demonstrasjon sperret store deler av trafikken i Brussel mens demonstrasjonen pågikk. Busser og T-bane var innstilt, mens togene gikk for å bringe demonstranter inn til byen. Mange satte pris på å få seg en «bytur» til hovedstaden og de fylte opp på kafeer og restauranter da toget var ferdig.
Hadde Belgia hatt en panteordning på øl- og brusbokser var det mange som kunne hatt en innbringende dag. I stedet måtte det kommunale renholdsverket rydde opp.
De siste dagene av juni rammes Belgia også av at pilotene i Brussel Airlines streiker i tre dager. Samtidig streiker kabinbesetningen i billigselskapet Ryanair som har en base i Belgia. Selskapet inngikk for to år siden en tariffavtale i lyset av pandemien. Denne ønskes nå oppdatert tilpasset økt etterspørsel etter flygninger. Det samme gjelder for Brussel Airlines pilotene som aksepterte store kutt for to år siden og som nå man vil ha igjen.
I Tyskland har fagforbundet IG Metall inngått en avtale med Lufthansa som betyr en lønnsøkning på 6,5 prosent. Bakkemannskapene, som står i forbundet Verdi, krever 9.5 prosent.
Storbritannia opplever sin største togstreik på 30 år som berører hele 13 forskjellige togselskaper. Det meste står selv om lokomotivførerne ikke deltar og det er ikke nok busser for tog. Det dreier seg om kjøpekraft også her i en periode hvor man ser et to-sifret inflasjonstall nær 11 prosent. Lønnskravet ligger derfor på sju-åtte prosent.
Men det er også krav om ikke å kutte i vedlikeholdsbudsjettene til jernbanen som er organisert i et offentlig eid selskap kalt Network Rail. Det var en stund privatisert under Margareth Thatchers tid, men hvor vedlikehold ble utført på en uholdbar måte og det måtte renasjonaliseres.
Også SAS-pilotene står foran en mulig streik.
Facebook
Twitter
LinkedIn
E-post