En sommer er over. I alle fall i Norge. Den vil bli i Europa husket for at alt ble så dyrt, det ble så tørt og det ble så varmt. Og bakom det hele hørtes drønnene av krigen i Ukraina som nå har pågått i seks måneder.
Felles for hele Europa var energisituasjonen og prisen på strøm, gass og bensin som bare økte Det var ikke bare norske vannmagasiner som ble tappet ned. Det skjedde også med en rekke europeiske elver som bare tørket inn og fikk en langt lavere vannstand enn normalt.
Det fikk energikonsekvenser. På grunn av strupingen av russisk gass ble tidligere nedstengte kullfyrte kraftverk tatt ut av møllposen. Disse trengte selvsagt kull og transporten av det skjer på de europeiske vannvegene. Det ble et problem når man ikke kunne laste fullt på båtene som frakter kullet.
Samtidig ble det resterende vannet varmet opp, et vann som normalt brukes til å kjøle ned atomreaktorer i de land som fortsatt har det. Dermed måtte de reduserer kapasiteten og som drev allerede høye energipriser enda høyrere, over sær-norsk nivå.
Alt dette har preget Europa i sommer, en situasjon som dermed ikke er så forskjellige fra Norges, men hvor overføringskabler til kontinentet har vært et sentralt ankepunkt for mange i deres forklaring av de unormalt høye strømprisene i Sør-Norge.
Mens mange i Norge mener at det er EU, ACER og utenlandskabler som er roten til all elendighet, har EU som politisk system stått seg bra mot russisk energibenkepress.
EUs ledere kom i juli fram til en oppfordring om 15 prosent kutt i gassforbruket til vinteren. Landene har vært samlet om tiltak mot Russland selv om Ungarn har hoppet ut av "Knoll&Tott-alliansen" med Polen. Der Polen vil ha mer og tøffere tiltak ,vil Victor Orbán i Ungarn ha mindre, Putin-vennlig som han er blitt.
Men EU-systemet har stått seg gjennom sommeren. Spørsmålet blir om det kan vare når gasskrybben tappes ned i løpet av vinteren og om rekordvarme erstattes av rekordkulde.
Vil da den interne EU-solidariteten bestå?
Facebook
Twitter
LinkedIn
E-post