Britene får det største av to onder

Hun blir forøvrig den første britiske statsminister i nyere tid som hverken er valgt ved parlamentsvalg eller av medlemmene i Parlamentet. Hun fikk kun 50 av 357 stemmer i første runde fra de konservative da det var sju kandidater. Men i hver runde deretter har hun sklidd opp stigen og er nå en av to som gjenstår. Hennes motstander er tidligere finansminister  Rishi Sunak som har indisk bakgrunn, men er topp økonomiutdannet fra britiske og amerikanske universiteter. Han fikk flest stemmer av parlamentarikerne.

Han kom inn i Parlamentet etter en lukrativ karriere i finansnæringen, ekteskapelig toppet med et giftemål med en datter av en av India rikeste "moguler" og hun har beholdt sitt indiske statsborgerskap sammen med det britiske. Det gir henne en formidabel skatterabatt som er en trengende finansminister lite verdig.

Liz Truss derimot kommer fra en familie med Labour bakgrunn med en far som var lærer i matematikk og en mor som var sykepleier. Begge deltok i demonstrasjoner bl.a. mot atomvåpen og mot regjeringen Thatcher og datteren var med.

Truss entret sine politiske karriere i studietiden i Oxford som kandidat for det Liberale partiet før hun av karrieremessige grunner byttet til de Konservative. Der har han klatret i stigen og innehatt flere ministerposter samtidig som glideflukten har gått mer og mer til høyre. I dag ikler hun seg minnene fra Margareths Thatchers tid, en politikk som er glemt hos de fleste, men har fått et nostalgisk skjær hos andre.

Hun omfattes som en "løs håndgranat" som kan eksplodere, har forkjærlighet for tall og kan drive sine medarbeidere og motstandere til vanvidd med sine argumenter. Samtidig anser hun seg ofte misforstått og feilsitert, selv om sitatene kommer fra hennes egne pressemeldinger.

Hennes motstander Sunak så en stund ut til å kunne seire, men å velge en innvandrer fra "koloniene" sitter fortsatt et stykke inne hos Tory-medlemmene. Truss vil bli den tredje kvinnen som statsminister så det er de godt vant med. Man må anta at medlemmene av partiet er mer konservative enn velgerne og at de som stemmer av medlemmene, er mer konservative enn de som ikke stemmer.

Sunak har som finansminister under pandemien styrt etter mer vanlige økonomisk prinsipper enn ideologiske. Han har stimulert økonomien og sørget for inndekning gjennom en økt trygdeavgift. Han er i det siste tvunget til å love skattelettelse, men "bare ikke nå".

Liz Truss derimot har gått i Reagonomics-fella hvor hun prediker skattelette som vil øke veksten som vil dekke inntektsbortfallet. Skattelette betinger også at man har inntekt dvs det kommer mest til gode for de med inntekt og ikke de som nå trenger støtte til gassregningen.

Det er ingen overdrivelse å kunne konstatere at brexit rent økonomisk ikke ble den suksessen landet ble lovet av Boris Johnson, selv om pandemien har en god del av skylda. Med en prisstigning på over ti prosent, høyere matvarepriser pga mindre import fra EU samt høye energipriser og krise i helsevesenet, går regjeringen en tøff tid i møte.

"Misnøyens vinter" november 1978 til februar 1979 ble et begrep med mange streiker under  en Labour regjering som forsøkte å styre prisene kombinert med den kaldeste vinteren på 16 år. Fire måneder etter tok Thatcher over regjeringen og foreslo en rekke lover som bidro til å svekke britisk fagbevegelse. Nå kan man få en reprise. Jernbaneansatte har streiket. Havnearbeidere er i streik og situasjonen i flybransjen er også turbulent.

Thatcher-tiden er kommet i bakgrunnen og hverken regjeringen til John Major eller David Cameron førte en tilsvarende politikk. Boris Johnson hadde knapt en ideologisk tanke i hodet da han vant. Der framstår Truss som mer ideologisk begrunnet.

Det han og Liz Truss har felles er til syvende og sist at de til enhver tid mener det som er best for dem selv og deres karrierer.

I sluttkampen er både Truss og Sunak tvunget ut på høyrevingen og begge vil framstå som "Thatcher-ritter" som vil styre i hennes ånd.

Det er pussig ikke minst fordi de konservative velgerne er slettes ikke opptatt av skatteletter i dagens situasjon. De er mer bekymret for hverdagen, energipris og det offentlige helsevesenet som er underfinansiert.

De konservative skal ha landsmøte til neste år hvor hun skal kunne velges på "ordentlig". Deretter blir det nyvalg og først etter det vil hun påberope seg å være valgt av folket.

Dersom det skjer da.