Parlamentsvalget i Frankrike søndag kan bli mer spennende enn opprinnelig tenkt, men det står det intet om i norske massemedia. Når presidenten er valgt og en ny regjering er utnevnt, tror man at det hele er over.
Men det er det ikke. Søndagens valg som også er 2. runde er noe mer åpent enn først antatt. Selv om de færreste tror det, er det en liten mulighet for at venstrealliansen NUPES, (Mélenchon) kan bli størst i Parlamentsvalget, men ikke få flertall.
Presidentens valgallianse Ensemble (Sammen) ligger heller ikke an til å få rent flertall og dermed kan han bli avhengig av støtte fra det klassiske høyrepartiet som nå heter Republikanerne. En sikker "spådom" derimot er at det høyrenasjonalistiske partier, Nasjonal Samling, ex Nasjonal Front, vil få langt flere mandater enn dagens sju og vil kunne få en betydelig gruppe for første gang. Det vil de utnytte maksimalt fram til neste valg hvor Macron ikke kan stille på nytt etter to perioder.
De klare tallene fra første runde søndag 12. juni var disse: "Sammen" (Macron) 25,8 prosent, Venstrealliansen NUPES hakk i hel med 25,7 prosent, Nasjonal Samling med 18,7 prosent. Republikanerne 10,4 prosent og de grønne fikk 4,2 prosent mens den andre høyreekstreme Éric Zemmour knapt ble synlig.
Men den største gruppen er hjemmesitterne 52,49 prosent og blant dem er det de unge, 70 prosent er under 35 år. Blant de som stemmer av de unge er det enten NUPES eller Nasjonal Samling som får stemmene. Det er de to samme partiene som slåss om "arbeiderstemmene". Det forteller om en avgrunn i tilliten til enkelte partier og mellom generasjoner. For ungdom er politikk et kjedelig ork: Boof.
Kravet om en plass i regjeringen er at man er i nasjonalforsamlingen. Fire av dagens ministere ligger tynt an, mens statsministeren Elisabeth Borne gjorde det bra i Calvados i første omgang hvor hun for første gang i sitt liv stilte til valg et politisk verv. Hennes mor kom fra distriktet, men hun selv har knapt bodd der etter at hun fylte 15 år.
Mange i Norge og andre land reagerer over ordningen med en-mannskretser og synes at det ikke gir et representativt bilde av velgerne. En fransk avis, Marianne, har tatt seg bryet å regne om tallene til et nordisk proporsjonalt system med en sperregrense på tre prosent og uten utjevningsmandater.
Resultatet er nedslående for dem som måtte tro at da ville alt bli så mye enklere. Man ville sitte med tre store grupper, men en regjering uten flertall i nasjonalforsamling, altså en mindretallsregjering etter norsk mønster. Eller at man ble tvunget til å lage en koalisjonsregjering etter tysk mønster med flertall bak seg. Men Tyskland har ingen sterk president og det er statsministeren eller kansleren som styrer landet. Dermed ville man i Frankrike være like langt som resultatet på søndag førstkommende kan tyde på.
Mest sannsynlig blir det et samarbeid til høyre. Dermed kan man vinke farvel til fagre løfter etter 1. valgomgang som president om å gå til venstre til fordel for "hvermannsen".
President Emanuel Macron innførte fullstendig radiotaushet etter valgets første omgang og kommenterte ingenting. Først onsdag ettermiddag tok han ordet stående på tarmac'en foran "presidentflyet" som allerede hadde startet sine jetmotorer før en reise til Romania og Ukraina og hvor Macron erklærte majestetisk, fritt oversatt:
Nå er Republikkens tur.
Og Republikken er meg.
Eller kaos.
Facebook
Twitter
LinkedIn
E-post