Fem år med den sosiale pilaren i Europa

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon
Fagbevegelsen demonstrerer i Brussel.

Fem år med den sosiale pilaren i Europa

I 2017 vedtok EU den sosiale pilaren på et sosialt toppmøte i Gøteborg. I kjølvannet har det kommet mange initiativer fra EU-kommisjonen i form av både strategier og lover.

I 2017 avholdt EU et såkalt sosialt toppmøte hvor representanter fra Rådet, EU-kommisjonen og Europaparlamentet deltok. Partene i arbeidslivet var også inviterte. Møtet vedtok den europeiske sosiale pilaren. Dette var først og fremst en proklamasjon, men i ettertid har det vært mye aktivitet i EU for å styrke den sosiale dimensjonen i EU. 

På et tilsvarende toppmøte i Porto i 2021 ble det lagt frem forslag til 130 initiativer for å iverksette pilaren. Videre er det vedtatt en handlingsplan for iverksettingen. 

Som en del av handlingsplanen ble det vedtatt tre konkrete målsettinger som skal oppnås innen 2030:

1.     Minst 78 prosent av befolkningen mellom 20 og 64 år skal være i arbeid

2.     Minst 60 prosent av alle voksne skal delta i skolering og opplæring hvert år

3.     Antallet i fare for fattigdom og sosial ekskludering skal reduseres med minst 15 millioner, inkludert minst 5 millioner barn (sammenlignet med 2019)

Det har de siste årene vært høy aktivitet på sosiale spørsmål i EU. Det har flatet noe ut nå og vi er mer inne i en gjennomføring og håndhevingfase. På den andre siden er det ikke lenge til valg av nytt Europaparlament og EU-kommisjon. Det skjer i 2023. Vi kan forvente at også de vil sette sitt stempel på den sosiale agendaen i årene som kommer.  

Her er noen av tiltakene som er foreslått eller allerede vedtatt:

Like muligheter og tilgang til arbeidsmarkedet

Kompetansepakt – Plattform for samarbeid mellom offentlig og private aktører for å fremme opplæring.

Anbefalinger om individuelle læringskontoer.

Likelønnsdirektivet om mer åpenhet om lønn med formål om å redusere ulikheten i lønn mellom kvinner og menn.  

Europeisk likestillingsstrategi – Med fokus på eksisterende utfordringer for likestilling.

Direktivet om balanse mellom arbeid og familieliv – Minimumsstandarder for fødsel og foreldrepermisjon og rett til fleksible arbeidstidsordninger.

EUs arbeidsmarkedsbyrå – Et samarbeidsorgan for felles grensekryssende kontroller i arbeidslivet og utvikling av kunnskap om konsekvensene av grensekryssende arbeidstakere.

Gode arbeidsforhold

Minstelønnsdirektivet – Om forbedring av lovfestet minstelønn og fremme av kollektive forhandlinger.

Direktivet om tydelige og forutsigbare arbeidsvilkår – En revidering av det gamle direktivet om skriftlig arbeidskontrakt.

Plattformarbeiderdirektivet – Om bedre arbeidsforhold for arbeidstakere som jobber for plattformselskaper.

Ny strategi for helse, miljø og sikkerhet 2021 – 2027, inkludert en revidering direktivet om asbest hvor eksponeringskravene skjerpes.

Sosial beskyttelse og inkludering

Anbefaling om anstendig minsteinntekt med mål om aktiv inkludering.

Strategi for helse og omsorg – Bedre kvalitet, lønnsomhet og tilgang til helse og omsorgstjenester.

Europeisk barnegaranti – Sikre barn gratis og sikker tilgang til viktige tjenester og sikre like muligheter for barn i fare for fattigdom og sosial ekskludering.

Europeisk plattform mot hjemløshet – Styrke samarbeidet for å redusere hjemløshet.