Kan det brygge seg opp til en nye runde med traktatendringer i EU? Den siste er fra 2008 og fikk navnet Lisboa-traktaten etter byen hvor den ble undertegnet. Det var egentlig bare en lett omskrivning av Grunnlovstraktaten som gikk på grunn i folkeavstemninger i Frankrike og Nederland.
Etter det inntraff det en kombinasjon av utvidelsestrøtthet og traktattrøtthet. Begge deler hadde tok fokus bort fra de mer daglige tingene og oppgavene.
Men nå er det kanskje en ny runde på gang. En lang serie med konferanser under navnet "EUs framtid" har resultert i en rekke ideer og meninger, i alt 49 forslag om hvordan EU bør utvikle seg framover. Arbeidet ble formelt avsluttet til Europadagen 9. mai hvor Frankrikes nylig gjenvalgte president Emmanuel Macron snakket til Europaparlamentet i Strasbourg. Der åpnet han opp for en ny traktat med nye fullmakter og mer effektive avstemningsregler som betyr mer flertallsbeslutninger. Like etter talen fortsatte han til Berlin for å drøfte det med som kollega Olaf Scholz.
Det er kanskje nettopp nå i lys av krisen i Ukraina at det kan være riktig tidspunkt med en ny traktatkonferanse. I lyset av EUs famlende første skritt under koronapandemien, men en overraskende svært effektiv politikk for å hjelpe Ukraina, at man ser svakheter i strukturen som man ikke tidligere har vært villige til å innse.
Men allerede nå setter de tre nordiske EU-landene bremsen på sammen med Polen og de baltiske statene i alt 12 land. EU-samarbeidet er for disse nok som det er, men det kan forbedres, men innenfor dagens traktat. De ønsker ingen oppmarsj i form av en ny konferanse (et konvent) til en ny traktat som er vanskelig å stanse hvis man først skubber toget i gang.
Det kan forkludre også debatten foran den danske avstemning 1. juni om å oppheve det danske forbehold.
Så selv om Storbritannia har forlatt EU, er det nok av motstand mot å gjøre EU til et enda mer integrert og føderalt system. Les mer om forslagene.
Facebook
Twitter
LinkedIn
E-post