De fleste dansker mente nok at det denne gangen skulle de kunne komme med et nytt JA til EU. Men at det var nesten 70 prosent var det de færreste som hadde trodd. Det gjaldt å oppheve et av de fire "EU-forbeholdene" i dette tilfellet til EUs forsvars- og sikkerhetspolitikk.
Det var et område som ble en del av EUs Maastrichttraktaten og som Danmark i sin helhet stemte ned i 1993. Men så fikk de en ny sjanse i 1994 til å stemme på nytt ved å få unntak fra EUs justispolitikk, en felles valuta, patentlovene og det som heter forsvarssamarbeidet.
Nå har jo ikke EU i løpet av disse årene utviklet seg til en militærmakt og den felles utenrikspolitikk under navnet "global aktør" har vært lite synlig selv om det har opprettet felles "kampgrupper" som har spilt en fredsbevarende rolle. Også Norge har kunne slutte seg til disse uten å være EU-medlem.
Men så kom angrepet på Ukraina og endret mye. EU mobiliserte ikke tropper, men medlemslandene begynte å sende våpen og ikke minst har de innført seks sanksjonspakker mot Russland. Den nye utenrikspolitiske situasjonen fikk en rekke partier i Folketinget til å mene at forsvarsforbeholdet var unødvendig., Det mente også han som i tid foreslo det, Holger Nielsen i Sosialistisk Folkeparti. I det hele tatt er EU-skepsisen i Danmark på vikende front når også Enhedslisten, som minner om partiet Rødt i Norge, finner det greit å være med i EU. Men nå skal det reformeres fra innsiden.
Men Danmark er fortsatt ikke med i Eurosonen og beholder derfor sin danske krone og et justispolitisk forbehold som gjør at de kan, om de vil, sende asylsøkere til leirer i Rwanda uten at EU-kan stoppe det.
Facebook
Twitter
LinkedIn
E-post