EØS-utredning: Fellesforbundet tur-retur.

Det er nøyaktig 10 år siden den forrige og 20 år side FAFO (Fagbevegelsens forskningsinstitutt) la fram sin utredning.

Nå er det "på 'an igjen" og Fellesforbundet har fått innfridd sitt krav og får det tilbake som en boomerang  rett i fleisen.

Utvalget skal ledes av Fellesforbundets leder av samfunnspolitiske avdeling Line Eldring. Hun har utredet EØS-avtalen før (FAFO) og ikke minst jobbet med problemene rundt sosial dumping og utstasjonering av arbeidstakere. Fellesforbundet dekker nesten alle de bransjer og sektorer som til daglig opplever snusk og underbetaling, noe relatert til EØS-avtalen, andre som er laget på norsk kjøl alene.

Det er i første rekke byggebransjen og vegtransportsektoren med anbudskonkurranser og "kabotasje" av utenlandske langtransporter som begrenser hvor mange turer de kan ta i Norge. Fellesforbundet organiserer hotell- og restaurantbransjen hvor problemene knyttes til fri flyt av arbeidskraft og dårlig betaling, et problem som også fantes lenge før EØS-avtalen.

Alt dette skal utvalget se på, men ikke alternativet som Fellesforbundet også mente burde vært med, nemlig EU-medlemskap. Det er ikke med i mandatet, kun alternativer om et "mindre- EØS-typen-avtaler" som Sveits inngikk etter at de sa nei til EØS, eller den nye frihandelsavtalen som Storbritannia oppnådde etter at de forlot EU.

Med seg i utvalget får Eldring sin "ærede motpart" Knut Sunde fra Norsk Industri og Oda Sletnes som er ekspert med erfaring både fra den norske EU-delegasjonen og fra EFTAs overvåkingsorgan ESA.

Mer om mandatet her.

Et offentlig utvalg skal utrede erfaringene med EØS-avtalen og andre relevante avtaler med EU (EØS-samarbeidet) de siste ti år. Regjeringen ønsker at utredningen (heretter «EØS-utredningen») omfatter særlig følgende tema:

·         Sentrale utviklingstrekk i EØS-samarbeidet de siste ti år.

·         Betydningen av det indre marked og annet samarbeid innen rammen av EØS-avtalen for norsk økonomi og næringsliv, herunder for utviklingen av norsk industri i det grønne skiftet.

·         Konsekvenser av EØS for norske borgere og norsk samfunnsliv, på bred basis. 

·         En analyse av hvordan EØS-avtalen og fri bevegelse av arbeidskraft har påvirket det norske arbeidsmarkedet, den norske arbeidslivsmodellen og mulighetene for et anstendig arbeidsliv, inkludert spørsmål som sosial dumping og kabotasje i transportnæringen.

·         Handlingsrommet i EØS-samarbeidet, og hvordan dette kan utnyttes bedre, både hva gjelder norsk medvirkning når EUs politikk og regelverk utformes, i gjennomføringen av EØS-regelverk nasjonalt og gjennom ivaretakelse av nasjonale interesser innenfor gjennomførte EØS-regler. Utvalget vil her blant annet kunne se hen til de vurderingene som er gjort i rapporten «Departementenes EØS-arbeid», juni 2021. Utvalgets bes også drøfte reservasjonsretten.

·         En vurdering av kravet om EØS-relevans som grunnlag for å avgjøre hvilke deler av EUs regelverk som må inntas i EØS-avtalen, herunder blant annet EØS-komiteens rolle i den sammenheng. 

·         En analyse av erfaringene med EØS-avtalen i et demokrati¬perspektiv, inkludert spørsmål som i hvilken grad EØS-samarbeidet omfatter politiske beslutninger som tillå nasjonale myndigheter og i hvilken grad EØS-avtalen avgrenser Norges muligheter til å ha nasjonale særregler på ulike felter.

·         Juridiske og institusjonelle konsekvenser av EØS-samarbeidet, herunder utviklingstrekk med betydning for topilarsystemet i EØS, inkludert kostnader ved å opprettholde topilarsystemet. Utvalget bes blant annet om å drøfte utviklingen av EU-byråer og gi en vurdering av de ulike tilknytningsformene til EU-byråene. 

·         En gjennomgang av fordeler og ulemper ved EØS-avtalens dynamiske karakter.

·         EØS-samarbeidet som mulig plattform for utenriks- og sikkerhetspolitisk samarbeid med EU, særlig i lys av utviklingen i EU-samarbeidet etter Russlands krig mot Ukraina. Utvalget bør også drøfte graden av merverdi utover det transatlantiske og europeiske utenriks- og sikkerhetspolitiske samarbeidet Norge har i NATO.

·         EØS-samarbeidets rolle i krisehåndtering og beredskap, herunder helseberedskap, inkludert avveininger mellom nasjonale kapasiteter og internasjonale samarbeidsløsninger som EØS-samarbeidet. Utvalget bør belyse erfaringene Norge gjorde med EØS-samarbeidet under covid-pandemien.

·         EØS-samarbeidets betydning for å løse de globale klima- og miljøutfordringene, samt Norges muligheter til å stille strengere klima- og miljøkrav enn EU-regelverket krever. Utredningen bør også belyse i hvilken grad EØS-avtalen påvirker norske myndigheters muligheter til å oppfylle nasjonale målsetninger om å kutte utslipp raskt, for eksempel innen skogpolitikken.

·         EØS-samarbeidets betydning for norsk energipolitikk og forsyningssikkerhet.

·         EØS-samarbeidets rolle for bekjemping av grensekryssende kriminalitet

·         En analyse av hvordan konkurranseregelverket og reglene som følger av EØS-avtalens bestemmelser om offentlige anbud virker i det norske samfunnet og politiske målsettinger reglene ev. kan komme i konflikt med.

·         En gjennomgang av hvordan EØS påvirker norsk distriktspolitikk og lokaldemokrati (primær- og fylkeskommuner), inkludert mulighetene for å videreutvikle ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift.

·         En vurdering av erfaringene Storbritannia, Sveits og Canada har fra sitt avtalebaserte samarbeid med EU.

·         EØS-avtalens relevans for det nordiske samarbeidet og i hvilken grad nordisk samarbeid er avhengig av EØS-rammeverket.

Utvalget står fritt til å identifisere andre problemstillinger som er relevante for hovedoppdraget.

Utredningen skal være poengtert, kortfattet og lett tilgjengelig også for ikke-spesialister. Den bør inneholde operative tilrådninger for hvordan norske myndigheter best kan ivareta norske interesser i samarbeidet med EU.

Les mer her.