Den 1. juni skal danskene nok en gang til urnene for å stemme om et EU-spørsmål, nemlig et av de danske forbehold. Det var et av fire forbehold som Danmark fikk etter at de sa nei til Maastricht-traktaten i 1994 som åpnet et nytt kapitel om valuta, juridisk samarbeid og forsvar. Danmark sa ja til traktaten ved at de fikk sine forbehold.
I lys av krigen i Ukraina har regjeringen kommet til at det danske forsvarsforbehold ikke lenger er så smart og ønsker tilslutning fra folket den 1. juni for å kunne slutte seg helt og fullt ut til FUSP, den Felles Utenriks- og Sikkerhetspolitikk.
Dette skjer samtidig som en finsk og svensk søknad om medlemskap i NATO er på veg. Dermed skjer det dramatiske endringer i det nordiske sikkerhetspolitiske tenkingen. Danmark, Island og Norge er med I NATO, mens de to siste ikke er med i EU.
For Danmarks del er det 50 år siden Danmark sa ja til medlemskap i EF mens Norge sa nei. Danmark sa nei i 1994 til Maastricht, mens Norge sa et nytt nei til EU-medlemskap.
Samtidig er det 18 år siden "the big bang" da hele 8 land ble med i EU, det gamle Øst-Europa.
Men selv om den danske regjeringen og flere politiske partier, inkludert Sosialistisk Folkeparti, nå er for å oppheve forbehold er flere imot. De frykter en felles EU-hær.
Blant disse er Enhetslisten (Rødt) som til gjengjeld nå vurderer å droppe kravet om dansk EU-utmelding, men beholde forbeholdene.
Samtidig sier EUs utenrikspolitisk ansvarlige, visepresident Josep Borrell at EU aldri kan bli et alternativ til NATO, som er ment å dempe de kritiske motstanderne i Danmark som hevder at EU vil overta NATOs rolle.
Det som før het dansk LO nå FHO, anbefaler sine medlemmer om å stemme for å oppheve forbeholdet. Deres leder argumenterer her om hvorfor.
Facebook
Twitter
LinkedIn
E-post