Minneord

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon

Minneord

En fagforeningskjempe er borte.

Rett før helga traff LO-leder Hans-Christian Gabrielsen trønderske tillitsvalgte på LOs digitale regionkonferanse. Han innledet til debatt om den fagligpolitiske situasjonen. Det ble en lang debatt der Hans-Christian svarte ut alle som tok ordet. Innleie, deltid, yrkesfag, sekstimers dag og flere andre tema ble diskutert. Det var det som kjennetegnet Hans-Christian. Han tok seg alltid god tid til å lytte til hva tillitsvalgte og vanlig arbeidsfolk var opptatt av.

Tirsdag sluttet hjertet å slå. Det føles meningsløst når en fagforeningskjempe går brått bort mitt i sitt virke, kun 53 år gammel. Hans-Christian var industriarbeideren som begynte i lære og raskt ble tillitsvalgt i Fellesforbundet. I 2013 ble han nestleder i LO og de fire siste årene leder av Norges desidert største arbeidstakerorganisasjon. Det var forventet at han skulle være LOs leder i mange år fremover.

Det siste året har vært en av de mest krevende tider for norsk arbeidsliv. Under pandemien har vi virkelig sett hvorfor Hans-Christian har vært en god LO-leder for sin tid. Når regjeringen varslet nedstengning i mars 2020 og ville kutte i formuesskatten, da måtte til og med den sindige LO-lederen heve stemmen. Arbeidsfolk skulle ikke bli de store taperne under pandemien.

Han slåss for rettferdighet. For at permitterte skulle få hevet dagpengene og få feriepenger. Han advarte mot å sette statskassa ute på fortauet. Og krevde tillitt fra regjeringen til arbeidsfolk på lik linje som næringsliv. Denne krisa er ikke over før arbeidsfolk er tilbake på jobb, var hans mantra.

Hans-Christian var en samlede LO-leder som var svært respektert i både privat og offentlig sektor. De siste årene har det vært få motsetninger mellom forbunda. Han så hvor viktig samspillet mellom verdiskapning og en sterk offentlig sektor var. Særlig var industrien, utdanningssamfunnet og en godt utbygd velferdsstat viktig for han. Har var opptatt av de som satt nederst ved bordet. En LO-leder som hele arbeidslivet kunne stille seg bak.

På mange av Hans-Christians turer til Trøndelag besøkte han lokalt arbeids- og næringsliv. Uansett om han var på FollaCell, Veidekke, Nortura eller Trondhjems Hospital så lyttet han. Lyttet til hva de på gulvet hadde på hjertet. Hva var utfordringen, og om han kunne bidra til å løse problemet. Han snakket med arbeidsfolket. Viste raushet. Han glemte aldri hvor han kom fra. Det gjorde han til en svært godt likt og respektert LO-leder i alle kretser.

For oss ansatte var han tryggheten selv. Ringte han på kvelden, var det ikke for å gi en instruks. Han ville snakke sammen for å finne de beste løsningene. Han var dialogens mann, men sa samtidig klart ifra om han ikke var enig.

Et fint minne er da han som nyvalgt i LOs ledelse fikk trommestikker i gave ved et besøk på Fosen. Han satte umiddelbart i gang med en trommevirvel og fortalte om sitt liv utenfor fagbevegelsen. Det var ekte og jordnært.

Hans-Christian har betydd mye for arbeiderbevegelsen. Det er ikke tilfeldig at LO under hans lederskap har hatt en sterk medlemsvekst. LO-familien nærmer seg 1 million medlemmer. En milepæl han dessverre ikke får oppleve.

Tapet er formidabelt og savnet er stort. Nå minnes vi en fagforeningskjempe - en samfunnsbygger som gjorde en forskjell for arbeidsfolk.

Kristian Tangen, regionleder LO Trøndelag.