Kraftløftet

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon

Kraftløftet Trøndelag

LO og NHO inviterer til dialog rundt hvor og hvordan vi kan bygge ut mer kraft på en bærekraftig måte i Trøndelag. Første stopp er 15. juni.

I løpet av høsten 2023 skal vi ha flere møteplasser rundt om i Trøndelag, første sted er:

        * Ranheim Paper & Board AS 15. juni 08.00 - 10.00

        * alle er inviterer åpent og bredt, men trenger påmelding innen 13. juni

Det blir frokost og omvisning, en presentasjon av Kraftløftet og mulighet for alle til å delta i dialog etterpå. Det er innspillene fra dere som er det viktigste i Kraftløftet, og som blir grunnlaget for arbeidet med hvor og hvordan det er aktuelt å bygge mer kraft i Trøndelag. 

Om Kraftløft Trøndelag: 
Vi trenger mer fornybar kraft, men på en bærekraftig måte. Arealbruk er et sårbart tema, men vi kan klare å finne enighet om sted og metoder gjennom dialog. I Norge har vi lang tradisjon for å bruke trepartssamarbeidet til å komme oss igjennom krevende saker. Kraftsituasjonen er en slik krevende sak. Kraftløftet er et langsiktig arbeid, men vi skal jobbe raskt likevel. Høsten 2023 skal NHO sammen med LO levere en kraftstrategi til regjeringen, som viser hvordan næringslivet kan mobiliseres og settes i stand til å bygge ut mer fornybar kraft og nett raskt. Alle regionene i Norge skal involveres i dette arbeidet – hvor vi ser på kraftbalansen lokalt. Vi ønsker å få til brede forlik, langsiktig tankegang og gode prosesser. Vi går ned på grasrota for å hente kunnskap, og jobber for lokal enighet rundt behov og tiltak.  Gjennom Kraftløftet kan vi få fram tiltak og nye grep, basert på bærekraft og konsensus, som sikrer tilstrekkelig tilgang på fornybar kraft til konkurransedyktige priser for næringsliv og forbrukere i Norge, både på kort og lang sikt.   

Det nasjonale bildet i Kraftløftet: 
Et arbeidsutvalg bestående av Olje- og energidepartemenet (OED), NHO og LO skal samarbeide om tiltak, mobilisering og nye grep som sikrer tilstrekkelig tilgang på fornybar kraft til konkurransedyktige priser for næringsliv og forbrukere i Norge mot 2030.   

Regjeringen, NHO og LO varslet tidligere i år at partene ville samarbeide om Kraftløftet. Bakgrunnen er energikrisen og de høye kraftprisene som har preget Norge siden 2021, og at Statnett varsler om at vi kan gå mot et underskudd på den nasjonale kraftbalansen i normalår allerede om 3 - 4 år, dersom vi ikke øker tilgangen på fornybar kraft og nett i Norge, og bruker kraften mer effektivt. Nå er mandatet klart og et arbeidsutvalg satt ned. Kraftløftet er et langsiktig samarbeid og hovedformålet med arbeidet er å sikre rask implementering av tiltak som gir styringsfart, mobilisering av prosjekter og sikre god operativ oppfølging av krevende saker.   

 Som ledd i arbeidet skal LO og NHO utarbeide en strategi som år for år viser hvordan næringslivet kan mobiliseres og settes i stand til å bygge ut mer fornybar kraft og nett raskt. Strategien skal også anbefale tiltak for å realisere så mye som mulig av potensialet for energieffektivisering i husholdninger, næringsbygg, industrien og resten av økonomien, basert på energikommisjonens anbefalinger. Strategien presenteres til OED høsten 2023.  Samarbeidet om Kraftløftet har siktemål frem mot 2030, med årlig gjennomgang.   

Energikommisjonen mener det bør settes en tydelig ambisjon for hvor vi ønsker å være ved inngang til 2030-tallet, sammenliknet med i dag. Målet for 2030 må være: 

  • minst 40 TWh høyere fornybar kraftproduksjon fra vannkraft, vindkraft, havvind og solkraft
  • minst 20 TWh energieffektivisering 

 I strategien skal arbeidsutvalget:  

1.      Kartlegge industri og næringsliv sitt behov for ny kraft, legge til grunn konkrete ambisjoner for utvikling av energiområdet, og synliggjøre fordeler ved å investere i nye lokale kraftprosjekter, med utgangspunkt i Energikommisjonens arbeid.  

2.      Tydeliggjøre kraftbehov som følger av klimaomstilling og tiltak for å innfri Norges klimaforpliktelser, og hvilke prosjekter som må realiseres for å sikre dette.  

3.      Gi tydelige råd om konkrete rammebetingelser og insentiver som både bidrar til lønnsomhet og gir raskere prosesser og kortere ledetider i kraft- og nettutbyggingssaker.  

4.      Finne måter å bedre samarbeidet mellom konsesjonsmyndigheten, kommuner og fylkeskommuner, nettselskapene og industriaktører for å gi raskere nettilknytning.  

5.      Sikre god utnyttelse av partenes regionale krefter slik at en sikrer god lokal forståelse for behovet, og grunnlag for å mobilisere nye kraftprosjekter. God dialog med kommunene, blant annet gjennom KS og andre relevante aktører, blir avgjørende.  

 Les mer om hvordan trepartssamarbeidet skal sikre økt krafttilgang her.