Hva legger du i ordet beredskap?

Så hva er beredskap for deg? Er det beredskap i forhold til krig og uroligheter, er det egenberedskap i hjemmet, er det forsyningssikkerhet på mat og medisiner, er det beredskap i forhold til ulykker i naturen eller naturkatastrofer, sikre kommunikasjonslinjer, Nettsikkerhet, samferdsel, og kanskje alt dette og mer til?

På konferansen var Statsforvalter, Politi, HV11, Sivilforsvaret, Bondelaget, FORF (paraplyorganisasjonen til for eksempel Norsk Folkehjelp og Røde Kors) og sanitetsgruppen til Norsk Folkehjelp Nesset til stede. Og disse aktørene til sammen hadde et bredt perspektiv på hva beredskap bør være for oss i dag.

De siste årene har gitt oss litt mer erfaring på temaet. Pandemien ga oss et innblikk i hvor selvforsynte vi er på mat og medisinsk utstyr. Vi er ganske sårbare i slike situasjoner, og vi ser at butikkhyller og apotek blir tomme for varer vi har stort behov for. Vi anbefaler å gå gjennom rådene som finnes på www.sikkerhverdag.no i forhold til hva som er anbefalt å ha hjemme.

Beredskap er politikk. Det er mange politiske beslutninger som ligger bak vår beredskap som nasjon.  Hvordan vi forholder oss til omgivelsene har fått større fokus de siste årene på grunn av at store konflikter har kommet nært oss. I Norge har vi vært forskånet for de store konfliktene i mange tiår, men kan vi forvente det samme fremover? Og mens vi som privatpersoner fortsatt ikke er veldig preget av slike spørsmål, så har vi samfunnsaktører som gjør en jobb for oss hver dag. Vi ser også at rammebetingelser til de ulike bransjene er viktige for at beredskapen skal være på plass når vi trenger det. Hvor bra er det for matberedskapen hvis vi ikke har bønder i hele landet? Hvor selvforsynte på medisinsk utstyr kan vi være hvis vi ikke legger til rette for norsk produksjon? Hvordan skal vi kunne forsvare oss hvis vi bygger ned det norske forsvaret?

Statsforvalteren, Politiet, Forsvaret/HV, og selvfølgelig regjering gjør strategiske vurderinger og tar avgjørelser på aktivitet og også kommunikasjon ut til oss når det er noe vi trenger å agere på. Fremover må vi nok også selv i større grad ta stilling til slike spørsmål

Frivilligheten spiller en stor rolle i det norske samfunnet, også i krisetider. Historiske tilbakeblikk viser jo hvor mye frivilligheten betydde for landet under verdenskrigene. At så mange velger å bruke stor del av livet til å være med i et lag eller forening innenfor frivilligheten er nok ganske unikt for Norge. Og det skal vi sette stor pris på. Det er disse som binder lagene sammen. Enten det er de som står på land og tar imot kalde, våte og redde turister fra et evakuert cruiseskip, de som sammen med redningshunden har lett gjennom et snøskred, de som sørger for at hjelpemannskap og andre får mat nok til kunne jobbe seg gjennom en naturkatastrofe. De var der også ved massevaksineringen under pandemien, og ellers ved både hyggelige og mindre hyggelige anledninger.

Alle de nevnte ovenfor og flere til er viktige brikker i totalberedskapen i Norge.

Det ble en dag med gode diskusjoner og refleksjoner, og ikke minst godt faglig påfyll fra Statsforvalteren, Norges Bondelag, HV11, Politiet, Sivilforsvaret og FORF.