Søndagsåpne butikker er ikke dødsviktig

Debatten om søndagsåpne eller søndagslukkede butikker fortsetter. Ulike interesser ønsker å vinne frem med sitt syn. Spørsmålet alle kan stille seg som et utgangspunkt, er om du selv kan tenke deg å jobbe på søndag, eller om det er dødsviktig å kunne «kjøpe seg en lekker genser» slik hotelldirektører i Lillehammer er opptatt av, på søndager? 

Søndagsåpne butikker et verdispørsmål  

I Norge er søndager og helligdager dager hvor de fleste arbeidstakere har fri, og søndagsarbeid er som utgangspunkt ikke tillatt, jf. lov om helligdager og helligdagsfred. Noen har imidlertid et arbeid hvor man må jobbe søndager på grunn av «arbeidets art», for eksempel for å ivareta liv og helse. I den sammenheng må det nevnes at jobbing søndager og helligdager er regulert i lovverk, med kompenserende fridager og at man ikke skal jobbe flere søndager etter hverandre, og at behovet skal drøftes med tillitsvalgte. 

Søndagsåpne butikker et ideologisk spørsmål 

Historisk har kamp etter kamp blitt ført for en bedre og jevnere økonomisk fordeling mellom ansatte og bredriftseiere, og for ei arbeidstid som gjør at man også har tid til familie og fritid. LO Innlandet mener at reiselivet er mer enn handel.  

Søndagsåpnebutikker vil medføre at økt behov for at andre yrkesgrupper enn de som jobber direkte i handel også må jobbe søndager. Det kan være vektere, barnehageansatte og sjåfører. I Lillehammer har butikkene søndagsåpent i flere uker før jul. Hvis alle søndager i skoleferier kommer i tillegg, er ikke veien til et samfunn hvor alt kan være åpent 24-7 så veldig lang. Det er en grunn til at kommunen må søke Statsforvalteren for å få status som turiststed, for å holde søndagsåpent.  

Søndagsåpne butikker et økonomisk spørsmål 

At de som driver handel ønsker økt omsetning er ikke noe nytt. Det er ikke vanskelig å skjønne ønsket om å holde søndagsåpent, men samtidig må dette vektes opp mot andre viktige hensyn.  

Ansatte i varehandelen har ikke høye lønninger og ei heller mulighet til å styre egen arbeidstid, de må jobbe når arbeidsgiver bestemmer. Norge har en stolt tradisjon med bedriftsdemokrati og medbestemmelse, som gir effektive og lønnsomme virksomheter. Dette gjelder også i reiselivet.  

Har vi tro på et bærekraftig reiseliv med økt handel og evig vekst, hvor alle må jobbe hele uka? Eller kan vi se for oss en utvikling av reiselivet som ivaretar folk og miljø, som samtidig styrker Innlandet som destinasjon ut over handel i gågata på Lillehammer? Vi tror det siste er fullt mulig.