Beredskap handler om prioriteringer og fellesskap

Uværet Hans satt beredskapen på prøve og viser betydningen av en trygg offentlig sektor og hvorfor beredskap må prioriteres.   

Flom, ras, stengte veier og kjellere fulle av vann. Denne uken har vi fått nok en forsmak på det ekstremværet vi vet vi vil få mer av i fremtiden. Togene har stått, veiene har vært stengt. I flere kommuner er det satt krisestab. Når kloden blir varmere vil naturen bli mer uforutsigbar enn før. Større nedbørsmengder vil gi hyppere og større regnflommer, flere jord-, flom- og sørpeskred, slik vi har sett flere steder i Innlandet de siste dagene.

Kort sagt: naturrelaterte krise og hendelser blir vanligere enn før, noe som vil sette den lokale beredskapen under press. Det stiller større krav til beredskapsetatene i kommuner og fylkeskommuner over hele landet og det blir enda viktigere å styrke beredskapsapparatet både lokalt og sentralt. Brann- og redning, vann og avløp, politi og ambulanse, Sivilforsvaret og Vegvesenet, og ikke minst de frivillige organisasjonene. Alle må spille på lag og virke sammen. Helhetstenkning rundt beredskap blir viktigere enn før.    

En rapport tankesmien Agenda har laget for LO, understreker at hyppigere hendelser gjør det vanskeligere å forutse hvor naturhendelser oppstår. Da blir det viktigere med tilstrekkelig desentralisert beredskapskapasitet. Agenda-rapporten pekte på noen viktige tiltak for å styrke beredskapen: Den kommunale beredskapen må styrkes, det må innføres en ny utdanningsmodell for brann- og redningstjenesten. Kutt som ble innført av Solberg- regjeringens avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform (ABE-kuttene), rammet også beredskapsetatene og må stoppes, og sivilforsvaret styrkes. I tillegg må de frivillige beredskapsorganisasjonene styrkes. 

Regjeringen har levert på disse og flere andre punkter, etter at den tok over. Det bidrar til å styrke den sivile beredskapen og gjør at samfunnet er bedre rustet i møte med naturkreftene. 

I forbindelse med årets statsbudsjett ble det blant annet bevilget over 400 millioner ekstra til styrking av sivil beredskap. Beredskap koster og må prioriteres. Den siste ukens hendelser viser hvorfor det er viktig å prioritere nettopp det. Vi vet aldri hvor og når en krise rammer, men som samfunn har vi en plikt til å være beredt på mange ulike krisesituasjoner.  

Mange av de som rykker ut til de store hendelsene er LO-medlemmer. De jobber i brann- og redningsetatene, og kommer ofte først til hendelsene. Det er også LO- medlemmer i Vegvesenet og de kommunale vann- og avløpsetatene som holder veiene åpne. Vi har medlemmer i Sivilforsvaret og Forsvaret. Og vi har medlemmer hos entreprenørene som skal rydde opp etterpå. De vet at man ikke løser kriser hver for seg. Det gjør man i fellesskap, og her samarbeider det offentlige, private og frivilligheten. Oppsplitting og oppgaver som settes ut til det private skaper mer komplekse styringskjeder og økt sårbarhet i en krisesituasjon. Anbudsprosesser skaper sårbarhet i overgang mellom ulike tilbydere. 

En god beredskap er avhengig av tilstrekkelige ressurser, men det er også  avgjørende med en sterk offentlig sektor, med kontroll på kritiske ressurser og infrastruktur. Ekstremværet viser hvor viktig den offentlige beredskapen er.