Arbeid gir økonomisk frihet

At flest mulig deltar i arbeidslivet er viktig for samfunnsutviklingen og det er viktig for den enkelte. Arbeidsdeltakelse er kilden til økonomisk frihet som gjør oss i stand til å leve selvstendige og forutsigbare liv.  

Gjennom arbeidsdeltakelse inngår man i et sosialt fellesskap og arbeidet kan være kilde til identitet, mening og personlig utvikling som er viktig for å få et godt liv. Den norske modellen hviler på at en høy andel av befolkningen er i arbeid, og er en helt sentral forutsetning for å finansiere godt utbygde velferdsordninger.  

Derfor er det urovekkende at forståelsen av arbeidslinja, og «arbeid til alle» som jobb nr. 1, kan være i ferd med å slå sprekker. Noe av grunnen til det kan være en samfunnsdebatt som har hatt en overdreven oppmerksomhet rundt «mangel på arbeidskraft», og der enkelteksempler på urimelig praktisering av arbeidslinja i NAV får fete overskrifter.  

Høyre, ved Erna Solberg, har til og med tatt til orde for at vi må fokusere på «arbeidskraft til alle» i stedet for «arbeid til alle» (DN 31.03.23). Det er uhørt. Vi finner oss ikke i at Høyre først forsøker å ødelegge arbeidslinja, og nå også angriper målet om full sysselsetting. Bedriftene må omstille seg og investere i sine ansatte og de som står utenfor, snarere enn å forvente en kø av arbeidsledige de kan plukke fra.  

Vi er inne i en svært omstillingskrevende tid. Erfaringsmessig er risikoen for arbeidsløshet og frafall fra arbeidslivet særlig stor ved omstillinger, og det rammer særlig personer med lite utdanning. Eldrebølge og utsikter til noe lavere innvandring framover, tilsier at det kan bli økende knapphet på kompetanse. Isolert sett betyr det bedre muligheter til å få inkludert flere av dem som står utenfor arbeidslivet i dag.  

Skal vi utnytte mulighetene og unngå fallgruvene, kreves sterk prioritering for å få flest mulig i jobb og sikre økonomisk uavhengighet.