Sju år med kutt, ønsker vi fem til?

Dagens regjering har ført en aktiv kutt- politikk i de sju årene de har sittet ved makten. De kaller det en avbyråkratisering og effektiviseringsreform (ABE- reform), men resultatet er en svekket velferdsstat. Nå foreslår Høyres programkomite å nedsette en kuttkommisjon for å redusere kostnadene i offentlig sektor ytterligere. 

Fasiten på regjeringens politikk så langt, er en kommunereform som underfinansierer kommunene, en nærpolitireform, som har ført til færre politifolk i gatene, en jernbanereform som gir dyrere turer for mange, som splitter opp og gir millionlønninger til flere ledere og reduksjon i pensjonene til ansatte, lengre køer i domstolene og en svekket sivil beredskap for å nevne noe. I tillegg har vi fått flere uføretrygdede og et økende antall byråkrater. 

Reformer inspirert av New public- management, hvor målstyring og fokus på kostnadseffektivitet og mer målrettet virksomhet er målet, har vi sett gjennom flere tiår i norsk politikk, uavhengig av hvilke partier som har hatt makten. Utfordringen er at ingen av disse styringsmodellene tar hensyn til at offentlig sektor ofte drives veldig ulikt fra bedrifter. I en velferdsstat som vår, er rettferdig fordeling og tryggheten i å ha en folketrygd og en forvaltning som skal ivareta alle uavhengig av sosial og økonomisk status viktig. Vi trenger en forvaltning som setter faglige hensyn, rettigheter og likebehandling foran mål om økonomisk inntjening. 

Når fokus på kvantitet går foran fokuset på kvalitet, skjer dette på bekostning av de tjenestene vi tar som en selvfølge. Ansatte og ledere utsettes for et unødig press på å vise til antall saker de har behandlet, fremfor å kunne vise til at kvaliteten på tjenestene er gode. Dette er en skummel utvikling, fordi velferdsstaten får mindre motiverte og mindre lojale ansatte, og tilliten til forvaltningen svekkes. De ansattes medvirkning reduseres, og man risikerer at ansatte og ledere ikke jobber mot felles mål, behovet for kontroll øker, som igjen svekker effektiviteten. Dette er et stort paradoks i en stat som kjennetegnes av svært høy tillit i befolkningen. På sikt undergraves velferdsstaten slik vi kjenner den i dag. 

Offentlige virksomheter trenger ressurser for å yte kvalitativt gode tjenester og videreutvikle disse, ikke år etter år med ostehøvelkutt som rammer tjenestene blindt, uten tanke på hvilke samfunnsoppdrag virksomhetene besørger. 

De siste sju årene har det blitt ført en politikk som svekker tilliten til det offentlige, som legger til rette for økt privatisering og mindre velferd. Regjeringen er i ferd med å «skvise så mye tannkrem ut av tuben» at vi ikke får puttet den tilbake, et sterkt bilde høyrepolitikere selv har tegnet, på hvor store strukturelle endringer dagens regjering gjennomfører i landet. 

Vi trenger med andre ord et politisk skifte.