Et kart som viser halve veien er ikke mye til kart

NHO har lansert et veikart for framtidens næringsliv, som skal vise hvordan vi kan skape 250 000 nye jobber i privat sektor de neste 10 årene. LO Innlandet er enig i at vi trenger flere, og mer fremtidsrettede jobber. Hvordan vi når dette målet er vi derimot svært uenig med NHO om.  

Forslagene i NHOs veikart for å skape flere norske arbeidsplasser i en digital, grønn og global framtid, med en bærekraftig økonomi som basis presenteres som ny politikk. For å nå disse målene er deler av NHO sin løsning å kutte i velferdsgoder, skattekutt, flere midlertidige ansettelser og øke privatiseringen, bl.a. i helsesektoren, slanking av offentlig sektor og fullføring av kommunereformen og andre reformer. 

Norge er et annerledes land på mange områder. Vi har en godt utbygd velferdsstat, med en stor andel arbeidstakere som er organisert i fagforeninger, og ikke minst et sterkt partsamarbeid mellom arbeidsgiversiden, arbeidstakersiden og staten. Det er det vi kaller den norske modellen. Dette har gitt oss et arbeidsliv preget av høy produktivitet, og stor grad av tillit.  

Fortsatt er over to hundre tusen permitterte og arbeidsledige. Vi trenger mer trygghet for jobb og helse, ikke mer utrygghet og usikkerhet, som er konsekvensen av NHO sine forslag. Dette er tiltak som også vil også svekke den norske modellen som både LO og NHO er frontkjempere for. 

Utdanningssystemet i Norge, som i all hovedsak er gratis og skattefinansiert, gir muligheter til å ta utdanning for mange som ellers ikke ville hatt økonomi til det. Det er en styrke for landet, fordi kompetent arbeidskraft er viktig for å utvikle nye og bærekraftige næringer. I arbeidslivet legger mange virksomheter, og lov- og avtaleverk, til rette for at ansatte kan få kompetanseheving gjennom kurs og etter- og videreutdanning. Det er motivasjon for ansatte å kunne heve egen kompetanse, men det er også et stort konkurransefortrinn for virksomhetene som får økt kompetansen på arbeidsstokken, som igjen bidrar til å øke virksomhetens fortjeneste og trygge arbeidsplasser. 

Medbestemmelse, høy tillit mellom ansatte og ledelse og satsing på kompetanse er bærende elementer for å møte krav til omstilling, utvikling og nytenking, også når man ønsker flere arbeidsplasser. Økt bruk av midlertidige ansatte svekker bedriftenes vilje til å utvikle kompetanse når de ansatte kommer og går, og ikke er der over tid, som er tilfellet for vikarer eller midlertidige. Faste jobber er derfor alfa og omega for å videreutvikle og styrke den kompetansen som virksomhetene er avhengige av for å kunne drive omstilling, mer klimavennlig og skape arbeidsplasser. 

NHO sitt veikart er på kollisjonskurs med den politikken som har gjort Norge produktivt. Næringsutvikling kan ikke gå på bekostning av en sunn samfunnsutvikling. Jobbskaping kan ikke skje gjennom nedbygging av velferdsstaten.  

At NHOs velkjente og dårlige forslag til stadighet blir gjentatt, gjør de ikke til bedre forslag, og betyr heller ikke at de er riktige. Tiltak som gir økte forskjeller mellom folk er gift for omstilling, fordi slike tiltak gir liten lønnsomhet for samfunnet og velferdsstaten som helhet, og det er helhet som skaper samfunn.