Fra fattigkasse til folketrygd
Du skal ikke måtte stå med lua i handa overfor NAV, det var nettopp det som var poenget da Gerhardsen opprettet folketrygden til erstatning for fattigkassa. Folk har rettigheter, og skal ikke behøve å tigge om hjelp.
"Hvor skal jeg sende medlemmene, da, når de trenger annen hjelp enn det vi kan bidra med fra foreninga?" Geir Roger Borgedal, Fellesforbundet, står innimellom overfor medlemmer som trenger hjelp fra NAV. Foreninga må ofte hjelpe dem i prosessen som skal sørge for livsgrunnlaget for de som ikke kan jobbe mer- eller som står utenfor arbeid i en periode.
Geir Roger sitt spørsmål kommer litt uti åpent møte "Tillit til systemet- leverer velferdsstaten". Linn Herning fra alliansen For Velferdsstaten er hovedinnleder. Hun fortalte om opplevelsene hun har hatt med NAV. Hovedhensikten med NAV er at folk skal oppleve trygghet, at sikkerhetsnettet fanger deg opp når livet ellers herjer. Men selv med inngående kunnskap om systemet, var det vanskelig å navigere. Hun opplevde å bli redd og usikker i møtet med NAV som skulle hjelpe henne i en periode med alvorlig sykdom. Redd for å havne i hullene som gjør at du faller igjennom og mister grunnlag for livsopphold.
En skulle tro det var en enkel sak for henne å manøvrere i en enkel søknadsprosess i NAV da hun trengte stønad en periode. Hun kan systemet, hun har jobbet med kritisk blikk på mange av velferdsstatens systemer i mange år. Problemet var at hun var syk og i en sårbar situasjon. Hennes søknad måtte ha de riktige opplysningene for at den skulle behandles slik at hun kunne få støtte til hun igjen kunne gå tilbake til jobben sin.
Skjemaene til NAV ba om svar som ikke var relevante i hennes situasjon, og Linn ble usikker på hva konsekvensen av å gi feil svar (på feil spørsmål...) ville bli. Fordi hun kjenner sine rettigheter, fikk hun ordnet seg en avtale med en NAV- ansatt som kunne veilede henne personlig.
Alle er sårbare i møte med NAV. Mange kjenner ikke til muligheten for å få personlig møte med veileder, og informasjon om denne rettigheten er vanskelig tilgjengelig. Du må lete etter løsninger digitalt, og å komme igjennom på telefon til NAV er en utmattende øvelse. Hvordan skal folk flest manøvrere seg trygt gjennom skjemaene for å få den støtten de har rett på og trenger?
Systemet må dessuten være fleksibelt nok til ikke å gi folk hjelp som de ikke trenger. Det er ikke nødvendig å hjelpe folk med jobbsøking hvis de er sykmeldt fra en jobb de skal tilbake til så snart de er friske nok. Bruk heller kreftene på å hjelpe folk trygt igjennom søknadsprosessen. Eller til å gjøre prosessen mer tilgjengelig og tryggere, for risikoen for å svare feil er for store. Konsekvensene av å misforstå er enorme for den enkelte.
I panelsamtalen som fulgte, løftet panelleder Katrine Strøm kom det opp mange problemstillinger som berører NAV som sikkerhetsnett. Problemstillingene er viktig politisk, og for de som i en periode eller permanent er sårbare i samfunnet.
Det ble mye snakk om ulempene med mål- og resultatstyring som styringsmodell i paneldebatten. NAV- direktør i Innlandet, Bjørn Lien, måtte presisere at dette systemet er angitt for NAV i tildelingsbrevet fra regjeringen. Innenfor modellen er det mange måter å løse oppgavene på, men modellen ligger fast til noe annet blir bestemt politisk.
Han understreker at hver og èn kommune har ansvar for sin utøvelse av tjenestene lokalt. Ofte er det KS som får ansvaret på vegne av kommunene, og de er jo egentlig en interesseorganisasjon. Det kan hende det er derfor det så sjelden er politiske saker lokalt om hvordan NAV løser sine oppgaver.
FOs Hanne Glemmestad peker på behovet for å jobbe politisk med NAV og velferdsstaten. Å få dette opp på dagsorden hos politikerne kan oppleves som et tungt arbeid, men det er viktig på nasjonalt såvel som kommunalt nivå. Det første som må på dagsorden er ifølge FO en helhetlig gjennomgang av NAV som system. Det er umulig å fortsette med en ordning der brukere kommer inn "èn dør", bare på liksom. De som skal hjelpe deg sitter likevel med helt forskjellig regelverk, avhengig av om problemet ditt hører til kommune eller stat. De kommer ikke engang inn i hverandres datasystem slik at de får koordinert tiltakene for brukerne.
FO er også opptatt av sosialarbeiderens plass i NAV. Det blir færre med denne kompetansen, som tross alt er eksperter på å se menneske og samfunn i sammenheng. Fra Lien sin side, var det viktig å understreke at det er ansatte i NAV med betydelig kompetanse og god bredde. Også sosialfaglig.
Det er satt ned et arbeidslivsutvalg fra regjeringen, og til dem etterlyser Bjørn Lien bedre virkemidler i NAV for å kunne jobbe mer langsiktig med tiltak for inkludering. Det er avgjørende for å lykkes med den enkelte bruker, og det er viktig i skjæringspunktet mellom statlig og kommunal del av NAV.
Fra FO sin side er det viktigst med en helhetlig gjennomgang av NAV. Denne organisasjonen har ikke svart til forventningene om å gjøre det enklere for brukerne, og det er en vanskelig enhet å lykkes med å løse oppgavene for de ansatte.
Linn Herning er opptatt av måten etaten styres på, og mener de nasjonalt må fjerne mål- og resultatstyring som modell for velferdstjenester. Systemet er bygget på grunnleggende mistillit til både ansatte og brukere, og det er det motsatte av hva som ligger i tillitsreformen.
Poenget med et sikkerhetsnett, er at folk skal føle seg trygge. I dèt øyeblikket du blir usikker på om det er huller i det, er du ikke trygg!
Du skal ikke måtte stå med lua i handa overfor NAV, det var nettopp det som var poenget da Gerhardsen opprettet folketrygden til erstatning for fattigkassa. Folk har rettigheter, og skal ikke behøve å tigge om hjelp.