Jonas Bals om strid, samhold og solidaritet

Vår bevegelses historie starter på slutten av 1800- tallet. Arbeiderne startet så smått å samle seg for å opponere mot det ødeleggende arbeidslivet i fabrikkene. Nok var nok, og risikoen ved å stille på jobb var nesten like stor som å samle kreftene i organiserte grupper. Arbeiderne evnet å organisere motstand mot utnyttelse på arbeidsplassen, og solidariteten arbeidsfolk imellom vokste sakte fram.

Streikende og organiserte grupper ble sett på som oppviglere av både arbeidsgiverne og myndighetene. Som organiserte måtte de kjempe hardt for å stå imot krefter som splittet samholdet med lockout`er og andre sanksjoner. Å kjempe for et bedre samfunn på lang sikt er krevende dersom livsgrunnlaget forsvinner for de som står i kampen. Å løfte samholdet og tro på en felles framtid var ingen rak vei for de som sto i front.

Fascismen og nazismen var tidlig politske retninger som møtte arbeiderne med forbud og vold. Noe av det første som ble stoppet da Norge ble okkupert under 2. verdenskrig, var organiserte arbeidere. Organiserte grupper som jobber for fellesskapsløsninger er en trussel mot destruktive styringssystemer. Fagforeninger med streikerett er på den annen side absolutt avgjørende i et demokrati.

Fagforeningsknusing har stått på blokka for politiske partier, også i nyere tid. Alle kjenner til Thatcher sin tid i Stortbritannia. Dagsaktuelt er den nyvalgte regjeringen i Italia med absolutt flertall. Georgia Meloni har programfestet å fjerne streikeretten i italiensk lov. Etter Trump kan tillitsvalgte i USA bli straffet for å snakke "nedsettende " mot sin arbeidsgiver.

I Norge er utenlandske arbeidstakere mest utsatt når det kommer til organisering og streikerett. Arbeidstakere rekrutteres gjennom innleieselskap, og norske selskaper dikterer arbeidstakerne til å jobbe der norske arbeidsfolk med loven i hånd protesterer eller streiker. Det gjør mange utenlandske arbeidstakere rettsløse i møte med sine oppdragsgivere.   

I skrivende stund er Fagforbundet i streik for pensjonsrettigheter i tariffområdet for private barnehager. Deres rett til å streike er uomtvistelig, og deres kamp støttes av fagbevegelsen. I lys av historien vi har fått presentert av Jonas Bals, er støtten for de streikene sterk. Alle i LOs regionkonferanse i Innlandet vet at det koster å stå i streik. Alle vet også hvor viktig det er at noen går foran når kamper må kjempes i solidaritetens og demokratiets navn.

Boka "Streik!" er historien om dannelsen av det moderne Norge, om klassekamp og arbeidsfred, og om frihet og menneskeverd. Jonas Bals viser hvor viktig streiken har vært for å skape et godt samfunn, og fremdeles er et redskap for sosial forandring – fra skoleelever i streik for klimaet, til demokratiforkjempere i kamp mot diktatur. Dette er en bok om strid, men også om samhold og solidaritet.

Om Jonas Bals fra Res Publika: 

Jonas Bals (f. 1977) er rådgiver i LO, og er utdannet malersvenn, og siden historiker fra Københavns Universitet. Han har skrevet flere bøker, og er også anmelder og spaltist i Klassekampen. Han har tidligere utgitt Hvem skal bygge landet (2017), I bevegelse, sammen med Jonas Gahr Støre (2014), og Utopi, revolusjon, sosialisme, sammen med Harald Beyer-Arnesen (2007).

Bals bebuder ny bok, der fascismen står i fokus. Etter å ha fått historien om streik presentert, er den nye boka svært interessant for oss som er opptatt av demokrati og faglige rettigheter.