LO Innlandet og NHO Innlandet har avgitt felles høringssvar til arbeidet med strategi for fleksibel og desentralisert høyere utdanning i Innlandet. Innlandet fylkeskommune utarbeider strategien som omfatter utdanning på fagskole-, høgskole- og universitetsnivå.
NHO Innlandet og LO Innlandet er glad for at Innlandet fylkeskommune skal lage en strategi for desentralisert og fleksibel høyere utdanning som omfatter fagskole- og universitets- og høgskoleutdanning.
Desentralisert og fleksibel utdanning er viktig ut fra hensyn til bosetting og den enkeltes livssituasjon. Et viktig hensyn må også være at alle skal ha like gode muligheter for utdanning og livslang læring. Å motvirke økende ulikhet bør stå sentralt i alle strategier som omhandler utdannings- og kompetansepolitikk.
Utdanningssystemet må ha en tydelig distriktspolitisk oppgave med å bidra til god tilgang på nødvendig kompetanse. Utviklingen har lenge gått i retning av at flere tar univeristets- og høyskoleutdanning og at de som tar dette blir boende byene hvor de fleste kompetansekrevende arbeidsplasser er lokalisert. Det er med andre ord nødvendig å sørge for at flere som har høy utdanning, eller ønsker å ta høyere utdanning, også vil bo utenfor byer og sentrale strøk.
LO og NHO mener at hovedprioriteringen for å oppnå dette må være å sikre og forbedre et desentralisert utdanningstilbud av høy kvalitet til de personene som allerede er etablert i distriktsområder og at dette tilbudet parallelt bør innrettes for å lokke unge fra sentrale strøk til distriktene.
Satsing på høyere yrkesfaglige utdanningstilbud bør stå særlig sentralt i strategien. Det vil gi viktige spesialiserings- og etter- og videreutdanningstilbud til de som tar fagbrev.
Fagskolen bør få et tydeligere hovedansvar for etter- og videreutdanning av fagarbeidere i digitale ferdigheter og samarbeid med klynger styrkes. Det må bygges videre på fagskolens styrker som bla; regionalpolitisk aktør, som leverandør av EVU og nettbasert undervisning.
Trepartsdrevne bransjeprogram som er kommet på plass bør videreutvikles og etterhvert utvides til flere bransjer. Motoren for kompetanseutvikling må være i arbeidslivet, der arbeidslivets parter er styrende. Virksomhetene og bransjene må definere kompetansebehovet og legge til rette for at de ansatte får en reell mulighet til kompetansepåfyll uten tap av lønn,
Videre er det viktig å kunne tilby modulbasert undervisning og frittstående kurs tilrettelagt ulike bransjers behov. Slike etter- og videreutdanningskurs blir ikke finansiert i den nye finansieringsmodellen til fagskolene. Her må det jobbes opp mot sentrale myndigheter slik at det kommer på plass en endring i finansieringsmodellen for å imøtekomme arbeidslivets kompetansebehov. Dette gjelder antageligvis også for andre høyere utdanningsinstitusjoner.
I universitets- og høyskolesektoren er NHO og LO opptatt av at det legges til rette for at utdanningsinstitusjonene skal kunne tilby kortere kurs, seminarer og andre former for læring der folk kan jobbe deltid eller heltid, samtidig som de tilegner seg ny kunnskap og kompetanse og at det bør stilles krav i oppdragsbrev og utviklingsavtaler om hvordan det regionale oppdraget skal ivaretas.
Campusliv er viktig, men for mange arbeidstakere så passer det ikke å ta en bachelorgrad på heltid i tre år.
LO og NHO er opptatt av at universitetene må få mulighet til å kunne tilby kortere kurs, seminarer og andre former for læring der folk kan jobbe deltid eller heltid, samtidig som de tilegner seg ny kunnskap og kompetanse.
I likhet med lærdommer fra perioder med hjemmekontor, bør man også ta lærdommer fra hvordan digital undervisning har fungert. Det er ingen tvil om at utdanningsinstitusjonene nå står i en bedre posisjon for å tilby digitale undervisningsløsninger, samtidig er det blitt svært synlig hvor viktig det er for unge studenter at studietiden innebærer langt mer enn selve studiene og at studiesteder er særdeles viktige sosiale arenaer med rom for modning, livsmestring og bredere dannelse. Der en velger nettbaserte tilbud kan det bli svært viktig å kombinere med samlinger, styrket studentveiledning mm. Vi mener derfor at det er viktig å opprettholde de bestående, og etablere flere campus som kan utgjøre gode studiesteder i distriktene. At studiestedene videreutvikler sine lokale særpreg og satsningsområder, og at disse fremstår som relevante for det omkringliggende næringslivet og arbeidskraftsbehovet i både privat og offentlig sektor.
Det bør gjøres en vurdering for digitale studier om de kan og bør være åpne for alle. En slik vurdering bør også gjøres for enkelte forelesninger som strømmes og som allerede er gjort digitalt tilgjengelige for studentene. Dette kan sikre at flere kan ta kompetanseheving der de bor.
Det er høyt læringstrykk i arbeidslivet, bla. som følge av teknologisk utvikling og et ønske om et grønt skifte. Omstillingene og kompetansebehovet pushes også av den relativt sammenpressede lønnsstrukturen som vi har i Norge. Tiden det tar for kunnskap og kompetanse til å bli utdatert har blitt mindre. Det ikke lenger tilstrekkelig å legge til rette for at arbeidstakere får relevant kunnskap og kompetanse før de begynner å jobbe. Det må også være gode muligheter til å fylle på med nødvendig kompetanse etter at man har begynt å jobbe.
Det er et økende behov for etter- og videreutdanning som kan kombineres med at den enkelte er helt eller delvis i jobb. Det tilsier økt behov for tilbud i kort avstand fra der en bor og/eller i kombinasjon med nettbaserte tilbud. Arbeidslivet etterspør i stor grad korte EVU-kurs, og for eksempel sier åtte av ti akademikere at de har behov for kompetansepåfyll. Personer som har vært i arbeidslivet en stund bygger seg opp mye realkompetanse, og bør få tilgang på EVU-tilbud fra universiteter og høyskoler, også selv om de ikke har slik utdanning i utgangspunktet
Det har lenge vært påpekt at det er krevende å orientere seg i «jungelen av EVU-tilbud». Det haster derfor med å få på plass en web-basert kompetanseportal der det blir langt lettere å finne fram til relevante tilbud av høy kvalitet. En slik portal vil kunne styrke kontakten mellom utdanningstilbyderne og arbeidslivet. Portalen bør aktivt bygge opp om kompetansereformen der trepartsbaserte bransjeprogram for kompetanse står sentralt. Det er viktig med elementer som er mest mulig målrettet mot de gruppene og de delene av arbeidslivet der behovet for kompetanseheving er størst og på lenger sikt, et mål at portalen skal favne alle grupper.
Arbeidstakere må også aktivt motiveres til å delta i livslang læring. Det kan skje gjennom arbeidsintegrert læring – der det er nærhet mellom jobbsituasjon og læringssituasjon. Dette betyr bl.a. at man bruker egen arbeidsplass som case i utdanningen og egen arbeidshverdag/ arbeidssituasjon som omdreiningspunkt for mer effektiv læring(dvs. at man jobber mer med case under utdanningen som baserer seg på tall, problemstillinger og kontekst man drar med seg fra egen arbeidsplass). Dette er viktig for at voksne arbeidstakere (ofte med lite utdanning fra før) lettere skal kunne transformere akademisk læring inn i praksis. I tillegg er det selvsagt viktig med tilrettelagt utdanning.
Trepartssamarbeidet regionalt må brukes mer aktivt til å utvikle tilbud for etter- og videreutdanning ved utdanningsinstitusjonene, og finansieringssystemet må stimulere til slike tilbud. Universiteter og høyskoler må gi EVU-tilbud også til personer som ikke har slik utdanning i utgangspunktet. I tråd med kompetansereformen må hoved-drivkraften for utvikling av tilbud være i arbeidslivet.
Facebook
Twitter
LinkedIn
E-post