Hvorfor går fattigdom i arv?

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon

Hvorfor går fattigdom i arv?

Flere regjeringer har jobbet for å motvirke at barn skal vokse opp i lavinntektsfamilier. Likevel er tallet på barn som vokser opp i fattigdom økende, sa Kjersti Toppe i høst. Familie- og likestillingspolitisk utvalg i LO Innlandet har sendt vårt innspill til Regjeringens ekspertgruppe om barn i fattige familier. Dette er noe av det vi har spilt inn:

Noe av svaret på å redusere fattigdom er å innfri tradisjonelle krav fra fagbevegelsen om bedre lønns- og arbeidsforhold. Vi vil ha fulle faste stillinger, og ei lønn og leve av. Å imøtekomme lavt- og likelønnskrav er vesentlig. Likeledes å øke grunnytelsene i folketrygden til et nivå hvor man ikke er avhengig av å måtte søke tilleggsytelser fra sosialtjenesten eller ideelle aktører.

Å forsørge seg selv og barna sine ved å jobbe er godt foreldreskap, og utvalget ser det som verdifullt at barn har tilgang til gratis eller svært rimelig barnehage og SFO, mens foreldrene kan jobbe, studere eller delta i tiltak. Vi vil finansiere dette ved å skrote kontantstøtten. Det er en ytelse som bidrar til at de med størst behov for å komme ut blir belønnet for å være hjemme, samtidig som vi sponser familier med grei økonomi med midler til dagmamma og au pair. Dette er ikke målretta.

Det er viktig at alle barn og unge har en reell mulighet til deltagelse i meningsfulle fritidsaktiviteter, uavhengig av familiens økonomiske status. Her må det ses på tilskuddsordninger til lag og foreninger, friplasser i kulturskolen og utlånsbanker til utstyr.
Kommunene må få på plass kompetente og tilstedeværende voksne på de arenaer der barn og ungdom samles, slik som bemanna fritidsklubber, oppsøkende sosialt arbeid og helsestasjoner. De som ikke er på de mest velorganiserte arenaene trenger også tilstrekkelig antall voksne i nærheten.
Fylkeskommunens bidrag med «UngInn» og «Trygt hjem» er ordninger som sikrer tilgang på kulturaktiviteter og transport, også for dem som har lite penger å ta med hjemmefra. Det må vi holde på! Trygg transport er særlig viktig i grisgrendte vidstrakte Innlandet.

Å sikre at alle får bo trygt og stabilt må være et boligpolitisk mål, i særlig grad overfor barnefamilier.
Dette dreier seg om planer for utleieboliger og nybygg i offentlig regi, men også om å ha gode nok finaniseringsordninger til at også enslige foreldre og andre med lav inntekt kan eie sin egen bolig.

Våre innspill dreier seg i hovedsak om to linjer:
- Å sikre at forsørgere har høy nok inntekt
- Å bøte på lav inntekt med både universelle og målretta tiltak, som gjør at alle er med

Kapital går i arv, det gjør dessverre også fattigdom. Vi må spleise på billetten ut av fattigdom.

Vi oppfordrer også andre til å spille inn til ekspertgruppen innen 1. mars!