Hvor mye skal kvinnfolk jobbe?

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon
Rødt banner med kvinne- ikon til venstre, Bilde av Åse Karin Kobbersletten i midten og knyttet hånd til høyre
Åse Karin Kobbersletten, leder for Familie- og likestillingspolitisk utvalg

Hvor mye skal kvinnfolk jobbe?

Det norske arbeidsmarkedet er svært kjønnsdelt. Det vil si at mange yrker har en klar overvekt av ansatte som er enten menn eller kvinner.Mannsdominerte og kvinnedominerte yrker lønnes ulikt, arbeidstida reguleres ulikt og det er ulikheter i rett til f.eks. arbeidstøy og vern mot belastninger etter ansattgruppenes kjønnsovervekt. Det er på tide å komme disse ulikhetene til livs.

Dersom vi skal kunne møte framtidas utfordringer for velferdsstaten på en god måte, så må vi ta vare på dem som skal stå opp for innbyggernes trygghet i årene framover.
Vi forventer at hele faste stillinger blir en lovfestet rettighet, og at deltid forblir en mulighet for dem som trenger slik tilpasning pga. livssituasjon eller helse. Vi trenger alle hender og hoder som kan yte tjenester, produsere og betale i spleiselaget.

Slik det er nå så jobber mange kvinner full tid i helse eller varehandel, men har kun en deltidsstilling fast. Det gir et uforutsigbart liv, med lav fastlønn og en tilværelse i beredskap, på jakt etter ekstravakter. Et stressende liv, der man fratas mulighet til å eie bolig, så lenge bankene ser på fast stillingsprosent. Vi ser arbeidsgivere som ikke tar arbeidsfolk på alvor, som tillegger unødige belastninger og prioriterer fleksibilitet i staben framfor å tilby ansatte et trygt og forutsigbart arbeidsliv.
Per i dag er 47% av norske arbeidstakere kvinner, av disse jobber 36% deltid. Kun en fjerdedel av disse ønsker å jobbe deltid.

Ansatte som jobber turnus i kvinnedominerte yrker har jevnt over flere uketimer på en hel stilling, enn ansatte i mannsdominerte yrker har i sine skiftordninger. Her må partene i arbeidslivet samle seg om at arbeidstidsbelastningen ikke skal være høyere i yrker med flest kvinner, men jobbe for likere ordninger.
Vi ber politikerne om å skrote medleverforskriften, som gir flere timer per vakt uten å gi lønnskompensasjon, og undergraver tillitsvalgtes anledning til medvirkning i arbeidstidsplanlegging. Forskriften uthuler det vernet som Arbeidsmiljøloven gir. Det er unødig så lenge lange vakter likevel kan avtales, når brukernes behov taler for det, og de ansatte ser det forsvarlig for seg selv.

En stigende andel i befolkningen bor alene, med eller uten barn, og trenger en hel inntekt og arbeidstidsordninger som man kan leve med. Kvinner er hovedforsørgere i økende grad. Heltidsjobb og en selvstendig inntekt man kan leve av, er avgjørende for kvinners likestilling. Det er også en forutsetning for et helsefremmende arbeidsliv, og å kunne holde kvinner yrkesaktive.

Dagens arbeidsliv gir ulik arbeidsbelastning og ulike muligheter etter hvilken kjønnsovervekt yrket ditt har. For å motvirke dette vil vi:
- forsvare normalarbeidsdagen og styrke fagbevegelsens innflytelse på organiseringen av arbeidstiden. Unntak fra arbeidstidsbestemmelsene skal avtales mellom arbeidslivets parter.
- kreve rett til hele, faste stillinger for alle arbeidstakere
- føre en aktiv familie-, likestillings- og arbeidslivspolitikk som gir alle arbeidere like rammer, uavhengig av yrkets kjønnsovervekt

Vi ber arbeiderbevegelsen om å komme seg ut på gater og torg, og markere kvinnedagen den 8. mars!

Familie- og likestillingspolitisk utvalg i LO Innlandet
v/ leder Åse-Kari Kobbersletten