Endelig mer rettferdighet for alle som har valgt yrkesfag.
9. mars 2026 inviterte LO forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland til presentasjon og overrekkelse av rapporten «Hva forventes av høyere yrkesfaglig utdanning» på Folkets hjørne, LOs besøkssenter.
Rapporten er skrevet av Jens Bjørnåvold som bidrag til det nasjonale arbeidet med videreutvikling av Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR). Arbeidet inngår i LO sin utdanningspolitikk for å bygge den yrkesfaglige utdanningsveien videre - fra en mer praktisk grunnskole og helt til topps i utdanningssystemet.
Det ble fullt hus med ministeren og engasjerte innledere og paneldebatter med medvirkende fra forbundene, arbeidslivet og sektoren.
- Dette er et stort og viktig skritt for mer rettferdighet for alle som har valgt yrkesfag, sier LO-sekretær Trude Tinnlund, som overrakte rapporten.
Fagarbeidere har først og fremst hatt sin læringsarena i arbeidslivet med påfyll av kurs og sertifikater, betalt av fagarbeiderne eller arbeidsgiverne selv. Fagarbeiderne nådde den offentlig finansierte endestasjonen i utdanningssystemet fort.
Når arbeidslivet i økende grad vektlegger formelle kvalifikasjoner, og oppgavene i arbeidslivet øker i kompleksitet, ble det viktig for LO at også de som velger yrkesfag skal få tilgang til livslang læring i faget sitt, og få anerkjennelse og studiepoeng for dette.
Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) er et verktøy som samler norske kvalifikasjoner fra formell utdanning i et felles rammeverk, og plasserer dem i definerte utdanningsnivåer.
I dag inkluderer ikke NKR kvalifikasjoner fra læringen i arbeidslivet.
Når regjeringen nå ønsker å videreutvikle NKR for å gi rom for en egen yrkesfaglig utdanningsvei, er det viktig for LO å bidra med både erfaringer og oppdatert kunnskap om utviklingen internasjonalt.
LO har derfor bestilt den omtalte rapporten fra Jens Bjørnåvold. I rapporten blir det gitt en omfattende sammenligning av læringsutbyttebeskrivelsene i det norske kvalifikasjonsrammeverket med tilsvarende nivåer i et utvalg europeiske land.
Rapporten understreker behovet for en revisjon av NKR. De øverste nivåene er svakt forankret i arbeidslivet, for teoribasert og lite egnet for å styrke høyere yrkesfaglig utdanning. Det mangler vurderinger av forventninger til å ta ansvar og å arbeide selvstendig, evne til å håndtere uforutsigbarhet, å ta ledelse og være innovativ.
Rapporten peker også på at Norge ligger langt bak andre europeiske land i å utvikle en tydelig og sammenhengende yrkesvei i utdanningssystemet.
LO og forbundene har lenge kjempa for at høyere yrkesfaglig utdanning på fagskolene skal plasseres på riktig nivå i NKR. Det samme gjelder Mesterbrevet. Dette har vært en kampsak for i LO i mange år, og det er en stor seier for fagbevegelsen at regjeringen har støttet denne kampen. Med Stortingets beslutning om å åpne nivå 6 og 7 for høyere yrkesfaglig utdanning kan vi å bygge utdanningsveien for yrkesfagene lengre og bedre.
En slik vei videre har fått bred støtte i både akademiske og yrkesfaglige miljøer, noe LO mener er viktig for legitimiteten til det nye rammeverket.