Samfunnsnotat nr 3.21 - Litt om økonomisk ulikhet og tilknyttede utfordringer

Økt ulikhet kan for det første føre til mer polarisering og høyere risiko for samfunnskonflikt. For det andre kan økt ulikhet føre til lavere økonomisk vekst fordi lavere etterspørsel fra de med lav inntekt ikke kompenseres fra de med høy kjøpekraft. I tillegg øker maktkonsentrasjonen i samfunnet fordi politisk makt avhenger av penger.

Samtidig hersker det en del forvirring rundt 1) hvordan økonomisk ulikhet måles, 2) hvorfor ulikhetene øker, og 3) hvorfor større ulikhet er problematisk i seg selv. Dette samfunnsnotatet drøfter disse tre temaene.

Økonomisk ulikhet måles hovedsakelig ved å sammenligne inntekt og formue mellom ulike individer eller grupper av individer. Mens offisiell statistikk viser at den målte inntektsulikheten har økt moderat siden årtusenskiftet, har den økt betydelig når man tar hensyn til tilbakeholdt overskudd i aksjeselskap, ifølge SSB. En viktig grunn er at den 0,1 rikeste prosenten av befolkningen tilbakeholder overskudd i aksjeselskap de eier, og at denne inntekten ikke telles med som inntekt i offisiell statistikk. Teller vi med dette, har inntektsulikheten målt ved Gini-koeffisienten økt 35 prosent, fra 0,26 i 2001 til 0,35 i 2018. SSB fremholder at inntektsulikheten i Norge hadde vært betydelig høyere dersom man inkluderte kapitalgevinster og inntekter som svarer til fordelen ved å bo i egen bolig.

Verdistigningen på formuesobjekter, særlig aksjer og eiendom, bidrar til høyere formuesulikhet. Den rikeste tidelen av befolkningen eier nå godt over halvparten av norske husholdningers nettoformue, ifølge offisiell statistikk fra SSB. Samtidig hadde den rikeste prosenten en gjennomsnittlig formue på 69 millioner kroner i 2019, nesten dobbelt så mye som i 2010, ifølge tall fra SSB.

Les hele samfunnsnotatet her!