– Våre medlemmer må få en større del av overskuddet, varsler LO-leder Kine Asper Vistnes.
LO-lederen peker på at lønnsomheten i industrien er på rekordhøye nivåer,
mens andelen som går til de ansatte faktisk går ned.
– Vi kan dokumentere at det er eierne som de siste årene har fått de største bitene av kaken. Dette bekymrer oss.
Lønnsandelen i norsk industri var i 2025 på 74,7 prosent. Det er 1,9 prosentpoeng lavere enn året før, går det fram av den foreløpige rapporten fra Teknisk beregningsutvalg (TBU). Historisk har andelen ligget på 81 prosent i gjennomsnitt.
– Frontfagsmodellen skal sikre en stabil og rettferdig fordeling mellom arbeidstakerne og eierne. Når arbeidstakernes andel av verdiskapingen ligger langt under de historiske nivåer, forteller at arbeidstakerne taper terreng i fordelingen av verdiene – samtidig som lønnsomheten øker. Det er ikke bærekraftig over tid.
Til uken samles LOs representantskap for å vedta årets krav i lønnsoppgjøret.
– Industrien går godt og det er rom for lønnsløft, som gir økt kjøpekraft, sier Vistnes.
Tallene viser at LOs medlemmer har hatt en forbedring av kjøpekraften, men gapet mellom de som tjener mest og de som tjener minst økte i 2025.
– Dette liker vi ekstremt dårlig, og må rettes opp i, sier LO-lederen og legger til:
– Alle rammes av økte priser på strøm og mat, men de med lave inntekter er dem som rammes hardest, sier LO-lederen.
LO og NHO ble i fjorårets oppgjør enige om en forventet lønnsvekst på 4,4 prosent.
Når fasiten viser at industriens lønnsvekst endte på 5,1 prosent skyldes det bonuser og uregelmessige tillegg.
– Det har vært høy aktivitet i store deler av industrien med uregelmessige tillegg og bonuser, noe som påvirker lønnsutviklingen der. Tar man bort det som handler om ulike tillegg og endringer i sammensetning av sysselsatte, er lønnsutviklingen ganske nær rammen, som LO og NHO ble enige om i fjorårets oppgjør.