Lavlønnstillegg: Et viktig verktøy for rettferdig lønn

To av LOs hovedkrav i årets lønnsoppgjør med NHO var et ekstra løft for yrkesgruppene med lavest lønn, og at mest mulig av lønnsveksten skal gis sentralt.

Nå får alle får et tillegg på fem kroner i timen.

I tillegg blir et lavlønnstillegg på 2 kroner for alle som jobber i bedrifter med tariffavtaler, hvor de ansatte i snitt tjener under 90 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, som vil at de som jobber i yrkesgrupper som har en snittlønn som er lavere enn 545.000, får minst 7 kroner mer per time.

I tillegg til dette igjen får lavlønte som ikke har lokal forhandlingsrett, et ytterligere lavlønnstillegg på 2 kroner.

– Dette er grupper som får lite eller ingenting i lokale forhandlinger. Vi har vært opptatt av å motvirke økende forskjeller. De som har lav lønn, blir hengende etter uten lavlønnstillegg, sier LO-leder Peggy Hessen Følsvik.

Økte forskjeller bryter ned samfunnet

Når forskjellene mellom folk blir større, gir det store negative utslag. Økende ulikhet fører til ustabilitet og virker som gift i det norske samfunnet, sier Mette Nord.

For det handler om mer enn bare kroner. Forskjellene mellom folk har økt de siste tiårene. Middelklassen har krympet og det har blitt flere fattige, viser en ny Fafo-rapport.

Lønnsoppgjørene brukes for å bremse økte forskjeller.

Det er ikke mindre viktig i usikre tider som nå, mener leder av LOs største forbund, Fagforbundet, Mette Nord.

I Fagforbundet løftes dyrepleiere, brukerstyrte personlige assistenter og ansatte i barnehager av lavlønnstillegget.

– Tunge jobber med lav lønn

– Lavlønnstilleggene har vi kjempet frem over tid, og de er avgjørende for at ikke ulikhetene skal øke enda mer, sier Brede Edvardsen, leder i Norsk Arbeidsmandsforbund, NAF.

Edvardsen representerer renholdere, vektere og ansatte på treningssentre blant annet. Dette er yrker hvor arbeidet er tungt og både lønn og pensjon er lav.

– Det er urolige tider med dyrtid og mange sliter økonomisk. Det er de med de laveste lønningene som betaler den høyeste prisen, og lavlønnstillegget spesielt viktig for dem, sier leder Brede Edvardsen i NAF.

Bakerne på bunnen

Det er et mål for NNN at vi ikke skal ha lavtlønnsbransjer i det hele tatt, sier Aker Hansen.

Norsk nærings- og nytelsesmiddelarbeiderforbund, NNN, representerer også mange av landets lavlønte.

Forbundsleder Anne Berit Aker Hansen er spesielt bekymret for bakerne og konditorene, som nå er blant landets dårligst betalte yrker. Nå håper de på et lønnsløft.

– I de fleste av våre bransjer fins det bedrifter med ansatte under lavlønnsgrensa. Det gjelder også i store bransjer som kjøttindustrien og bryggeri og mineralvann. Det er et mål for NNN at vi ikke skal ha lavlønnsbransjer i det hele tatt, sier Aker Hansen.

I privat service- og tjenesteytende næringer er det lav organisasjonsgrad, og næringene preges av mye deltid hvor mange lever på minstelønnssatser.

– Lavlønnstillegg kombinert med et generelt lønnstillegg er ett av flere viktige grep for å utjevne lønnsforskjeller. I tillegg er det avgjørende med reelle lokale lønnsforhandlinger i den enkelte bedrift. Det er dette i sum som vil løfte våre medlemmer i privat service - og tjenesteytende næringer, sier HK Norge og Christopher Beckham.

Lavlønnstillegget virker omfordelende

I Fellesforbundet har det lenge vært frustrasjon over at mange av de som formelt har lokal forhandlingsrett, for eksempel i hotellbransjen, opplever at den lokale forhandlingsretten ikke er reell.

Fellesforbundets nestleder leder Kine Asper Vistnes mener derfor at lavlønnstillegg i sentrale oppgjør er avgjørende.

– De som jobber i landbruk og gartnerier, ved hotellene og restaurantene får ikke høyere lønn dersom ikke vi forhandler det fram sentralt, påpeker Vistnes.