Full seier i Høyesterett

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon
Foto: Frederik Ringnes/NTB

Full seier i varslingssaken

Høyesterett avsa den 21.12.2023 dom i varslingssaken. Den tillitsvalgte vant frem med at hans e-post inneholdt varsel om kritikkverdige forhold, og at også han som tillitsvalgt har varslingsvern etter arbeidsmiljøloven.

LO-advokatene

Er du medlem av LO-advokatenes Facebook-gruppe? Takk for at du deler innlegg og inviterer dine Facebook-venner til gruppa! 

Ikke noe krav til varselets form

Høyesterett sier at i uttrykket varsle ikke ligger noe mer enn å si fra. Det kan varsles både skriftlig og muntlig, og det er ingen krav til form.

Loven stiller ingen krav til varselets form. Det kan derfor varsles både skriftlig og muntlig og i hvilken som helst sammenheng. Dette omfatter også ytringer «som er en del av den alminnelige interne kommunikasjonen i virksomheten», se proposisjonen side 32. Eneste krav er at varselet fremsettes til en av de aktørene som det kan varsles til etter § 2 A-2, typisk til en representant for arbeidsgiveren.

Ikke noe krav til allmenn interesse ved intern varsling

Loven definerer hvilke typer kritikkverdige forhold det kan varsles om. Det er ikke noe krav om allmenn interesse i tillegg.

Nortura har anført at et minstekrav er at det kritikkverdige forholdet har en viss allmenn interesse. Ofte vil de tilfellene som faller inn under definisjonen, ha slik interesse. Men jeg kan ikke se at dette kan innfortolkes som et særskilt vilkår. Av § 2 A-2 tredje ledd bokstav b følger at dersom det varsles til offentligheten, må det kritikkverdige forholdet ha allmenn interesse. En nærliggende slutning er da at dette ikke er et vilkår for å ha rett til å varsle internt. Jeg nevner likevel at § 2 A-1 tredje ledd avgrenser mot visse varsler som gjelder «eget arbeidsforhold».

Tillitsvalgte har også vern etter varslingsreglene

Arbeidsgiver hadde anført at det må stilles særskilte klarhetskrav for et varsel fra tillitsvalgte. Høyesterett kom imidlertid til at tillitsvalgte har det samme varslingsvernet som alle andre arbeidstakere. Med andre ord, ikke noe ekstra klarhetskrav. Også varsel om kritikkverdige forhold fremsatt fra den tillitsvalgte i sammenheng med det ordinære samarbeidet etter hovedavtalen utløser aktivitetsplikt og vern mot gjengjeldelse.

Nortura har anført at det må være en presumsjon for at når en tillitsvalgt henvender seg til arbeidsgiveren, er det om forhold som partene etter blant annet gjeldende tariffavtale har løpende kommunikasjon om. Rolleforventningen og konteksten tilsier da, hevdes det, at den tillitsvalgte ikke oppfattes slik at hen fremsetter varsel etter arbeidsmiljøloven kapittel 2 A.

Jeg kan ikke se at det er grunnlag for å oppstille en slik presumsjon. Det fremgår av § 2 A-2 første ledd bokstav d at en arbeidstaker kan varsle internt «via … tillitsvalgt». Dette innebærer at arbeidsgiveren må være forberedt på å motta varsler også fra de tillitsvalgte. Avgjørende blir da, her som ellers, hvordan den aktuelle ytringen må oppfattes.

Den tillitsvalgte fikk rettshjelp fra sitt forbund, NNN, og var bistått av LO-advokat Jan Arild Vikan.

Dommen er avsagt med dissens 4-1. Arbeidsgiver ble også dømt til å betale sakskostnader for Høyesterett.