Arbeid i jula og nyttår - hvilke rettigheter har du?

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon
Julenisse ser på laptop med bilde av LO-skilt. Julebrev og gaver rundt. Foto.
Foto: AdobeStock/LO

Arbeid i jula og nyttår - hvilke rettigheter har du?

Det er mange som er usikre på om de har krav på fri i jula, og om de får ekstra betaling når de må jobbe søndagene før jul eller i romjula. De viktigste reglene om dette finner du som regel ikke i loven, men i tariffavtalene. Tariffavtalene gir deg som regel også langt flere rettigheter til fri og høyere lønn enn det som gjelder for virksomheter uten tariffavtale.

LO-advokatene Sist oppdatert:

Følg LO-advokatenes gruppe på Facebook. Be om å bli medlem, og få juridiske råd og tips direkte i din egen FB-feed.   

Søndagsåpent før jul 

Det er egne regler om søndagsåpne butikker i lov om helligdager og helligdagsfred, jf.  § 5 som bestemmer at: "Faste utsalgssteder kan holde åpent de tre siste søndagene før julaften mellom kl. 14 og kl. 20".   

 Arbeidstid og arbeidsvilkår disse søndagene drøftes og avtales normalt mellom arbeidsgiver og tillitsvalgt. Arbeid på søndagene før julaften kan også være innarbeidet i avtale om gjennomsnittsberegning av arbeidstiden.  

 Virke og Handel og Kontor (HK) har anbefalt at bedrifter som ikke har søndagsarbeid i sin vanlige arbeidstidsordning, gjennomfører søndagsarbeid før jul ved frivillighet fra de ansattes side. Arbeidsgiver kan heller ikke pålegge noen arbeidstid på to påfølgende søndager, jf. arbeidsmiljøloven § 10-8 (4).   

 I mange tilfeller vil arbeid på søndagene før jul utløse krav på egen godtgjørelse. Tariffavtalen mellom (Landsoverenskomsten) LO/HK- Virke bestemmer for eksempel at arbeid på nevnte søndager skal betales med 100 % tillegg for heltidsansatte (§ 3.3).   

 For deltidsansatte, som det er mange av i varehandelen, kan arbeid på søndager før jul være merarbeid, arbeid utover avtalt tid. Dette kan utløse tillegg for kvelds-, natt- og helgearbeid (p.t. kr 96,-per time). En deltidsansatt vil ha rett til overtidsbetaling dersom vedkommende arbeider ut over 37,5 timer en enkelt uke eller 9 timer den enkelte dag, jf. overenskomsten § 3.1.  

Arbeid på julaften og nyttårsaften.  

Julaften er en ordinær arbeidsdag. Det vil si at man i utgangspunktet ikke har krav på fri. Rett til fri på julaften kan derimot følge av tariffavtale, lokal særavtale, arbeidsavtale eller etablert praksis i bedriften. Uten slik avtale må fri på julaften eventuelt tas ut som feriedag.  

 Arbeidsmiljøloven § 10-10 har en egen bestemmelse som i praksis gir de fleste rett til fri etter klokken 15: Julaften skal være arbeidsfri fra kl. 1500 til kl. 2200 dagen før neste virkedag.  

 Hvis arbeidstaker blir pålagt å arbeide etter kl. 15 på julaften må vilkårene for søndagsarbeid være oppfylt. Arbeid etter klokken 15 er med andre ord forbudt hvis ikke arbeidets art gjør det nødvendig, typisk gjelder dette sykehus, politi- og brannvesen, men ikke kontorarbeid mm.   

 Arbeid på nyttårsaften regnes i utgangspunktet som en ordinær arbeidsdag. Første nyttårsdag er imidlertid helligdag, jf. § 2 i Lov om helligdager og helligdagsfred. For de fleste yrker er derfor seneste arbeidstid på nyttårsaften til kl. 1800. Dette følger av arbeidsmiljøloven § 10-10 som bestemmer at det skal være arbeidsfri fra kl. 1800 dagen før en søn- eller helgedag.   

NNN har i alle sine tariffavtaler bestemt at arbeid jul- og nyttårsaften avsluttes klokken 12 med lønn for 7,5 timer, i tillegg har mange klubber særavtaler om at jul- og nyttårsaften skal være fridager med lønn. 

Arbeid og fri mellom jul og nyttår 

I en rekke virksomheter gis det fri mellom jul- og nyttår, også på det som er ordinære virkedager. Uten slik praktisering /avtale må feriedager benyttes for å få fri mellom jul- og nyttårsaften.  

Søndager og lovbestemte helge- og høytidsdager er i utgangspunktet fridager etter reglene i arbeidsmiljøloven, det vil si 1. og 2. juledag, og 1. nyttårsdag, jf. lov om helligdager og helligdagsfred § 2.   

Pålagt arbeid på helligdager krever at vilkårene for søndagsarbeid er oppfylt.   

NNN har ikke reguleringer av dette i sine tariffavtaler, men partene finner lokale ordninger der det er behov. 

Lønn for arbeid, julaften og romjulen  

Den som arbeider på jul-, nyttårsaften eller i romjula har selvsagt krav på lønn.   

På arbeidsfrie dager, som 1. og 2. juledag og 1. nyttårsdag har man normalt fri og i utgangspunktet ikke krav på lønn. Det gjelder viktige unntak fra dette:   

De fleste har avtalt månedslønn og arbeidstaker har da krav på sin faste månedslønn, uavhengig av hvor mange helligdager det er den aktuelle måned. De som har avtalt timelønn vil derimot ikke automatisk ha krav på lønn for fridagene, men tariffavtalen eller andre avtaler/praksis kan bestemme noe annet.   

En rekke tariffavtaler har egne regler, eller bilag om "Godtgjøring for helligdager, 1. og 17. mai mm, som sikrer at også timelønte får betaling for "røde dager" på samme måte som de som har måneds- eller ukelønn.   

 I tariffavtalene er det dessuten ofte også egne lønnsbestemmelser for arbeid julaften, i romjula og/eller på nyttårsaften.  

NNN har f.eks. i sine avtaler bestemmelser om at det ordinær arbeidstid i romjulen, mens jul- og nyttårsaften er arbeidstiden frem til klokken 12.00. 

Regulering i tariffavtaler  

Tariffavtalen som LO/Fagforbundet har med KS og Spekter Helse, gir rett til ekstra betaling etter klokken 12 på julaften. I noen år vil dette gi arbeidstaker ekstra høy lønnsutbetaling. Hvis julaften faller på en søndag, utløses først søndagstillegg og deretter, fra klokken 12, 133,3 prosent ekstra i timen.   

Også på nyttårsaften har nevnte avtaler tillegg for arbeid etter klokken 12, og ekstra tillegg hvis nyttårsaften er på en søndag.   

 I avtalene er det dessuten avtalt at den som blir sykmeldt har rett til full lønn ved sykemelding. Med full lønn menes etter avtalene ordinær lønn og tillegg som ville kommet til utbetaling etter oppsatt turnusplan.  

Tariffavtalen LO/HK har med Virke og Samfo bestemmer på sin side at ordinær arbeidstid på julaften og nyttårsaften slutter kl. 13.15. Når arbeidet slutter kl. 13.15 skal dette regnes som hel dag og betales med full (ordinær) lønn.   

Arbeid etter kl. 13.15 godtgjøres som overtid og skal betales med 100 % overtidstillegg. Dersom arbeidet slutter tidligere, kan tiden fram til kl. 13.15 kreves innarbeidet, se avtalene med Virke §§ 2.17 og 3.3 og SAMFO 3.10.1.  

 LO/Fellesforbundet sin tariffavtale for byggfag (FOB) med NHO har en noe annen regulering og bestemmelsen i § 6-1 sier bl.a.: "Hvor julaften etter avtalen om arbeidstidsinndeling ikke er fridag, slutter den ordinære arbeidstid på denne dag kl.13.00". I samme overenskomst er det også avtalt at "Nyttårsaften er fridag".  

NNN har i sine tariffavtaler bestemt at ordinær arbeidstid er til klokken 12 på jul- og nyttårsaften, arbeid etter dette betales med minst 100 % tillegg; eller høyere dersom en arbeider skift. 

Oljeservice avtalen som IE har med NHO har en generell bestemmelse om helligdagsgodtgjørelse som sier at sier at ansatte som er på sokkelen på følgende dager godtgjøres med kr. 1975,- per dag: 1. Nyttårsdag, Skjærtorsdag, Langfredag, 1. og 2. Påskedag, Kr. Himmelfartsdag, 1. og 2. Pinsedag, 1. og 2. Juledag samt 1. og 17. mai. På samme måte godtgjøres arbeidstakere som er på sokkelen etter kl. 1500 jul– eller nyttårsaften.  

Betalingen anses som et tilfeldig tillegg for den enkelte arbeidstaker og skal etter overenskomsten ikke medtas i grunnlaget for beregning av sykepenger. 

Mange tariffavtaler - forbundet bistår deg. 

Det er et svært stort tariffmangfold og andre tariffavtaler kan ha tilsvarende, eller avvikende regulering. Hvis du er i tvil om hvilke regler som gjelder for deg må du vite hvilken tariffavtale virksomheten har. Er du i tvil om dette, eller om bedriften har inngått tariffavtale, kontakt forbundet ditt eller din lokale tillitsvalgt. De er der for å bistå deg.