Uke 41 2026 Konjunkturer før statsbudsjett

Før regjeringen legger fram sitt forslag til statsbudsjett, lager LO-økonomene en konjunkturanalyse for å kunne vurdere om statsbudsjettet er godt tilpasset norsk økonomi. Samtidig lager vi prognoser på hovedtall for økonomien for det inneværende og de to kommende årene.

I fjor vant vi prisen for beste prognoser!

I år, som i de siste fire-fem årene, er det globale hendelser som slår inn og preger norsk økonomi. Norsk økonomi opplever både positive og negative effekter fra slike sjokk.

Høyere priser internasjonalt gir store overskudd i eksportrettet industri. Høy oljepris gagner også økonomien. Samtidig leggere høyere priser en demper på den økonomiske aktiviteten, noe de høye rentene forsterker, særlig i enkeltbransjer. Arbeidsledigheten har også økt som følge av dette.

Høye overskudd i industrien gir, som kjent og i tråd med frontfagsmodellen, rom for høye nominelle lønnstillegg. Prisveksten har samtidig holdt seg stabil på rundt tre prosent og det har gitt nordmenn reallønnsvekst tre år på rad. Og i gjennomsnitt har realdisponibel inntekt økt.

Samtidig rammer renter og dyrtid folk ulikt, og bak relativt gode gjennomsnittstall for norsk økonomi, finnes det både folk som har fått bedre råd og dårligere råd. Dette kan du lese mer om i konjunkturanalysen.

Importert prisvekst og høye lønnstillegg som stammer fra de økte eksportprisene, er årsaken til at prisveksten i Norge over tid har blitt liggende på rundt tre prosent. Norges Bank har på bakgrunn av dette valgt å holde renta oppe selv om andre land har redusert sine renter og til tross for svak utvikling i økonomien og i arbeidsmarkedet. 

Renteøkninger og dyrtid virker innstrammende på norsk økonomi. Det har gjort det nødvendig å bruke penger over statsbudsjettet, og det har regjeringen også gjort. Derfor er effektene av renta på vekst og arbeidsledighet mindre enn de ellers kunne ha vært, viser vi i en beregning i årets rapport.

Våre prognoser

Årets statsbudsjett vil legges altså frem i et år der norsk økonomi viser både sterke og svake tendenser.

Vi anslår at årets vekst i Fastlands-Norge blir på 1,3 prosent, som er under trendvekst, og vil holde seg svak gjennom analyseperioden. Derfor vil det være rom for og behov for noe ekstra pengebruk også i statsbudsjettet for neste år. Det skapes ikke nok jobber til å møte tilbudet av arbeidskraft.

Det private konsumet vil ta seg noe videre opp, mye på grunn av god lønnsvekst, men nedjusteres fra forrige rapport på grunn av økt rente.

Det offentlige konsumet, som står for 70–80 prosent av samlet offentlig etterspørsel vil gå noe ned. Arbeidsledigheten vil bite seg fast på rundt 4,5 prosent, og sysselsettingen vil vokse noe.

Les hele konjunkturanalysen her.

Annet fra oss

Det norske yrkeslandslaget er nettopp tilbake fra VM i yrkesfag i Shanghai. Der fikk laget fire utmerkelsesmedaljer for «exellence». De gikk til fagene kokk, mekatronikk og data-assistert konstruksjon. I helsefagarbeid dro Henrik Solberg Bølgenhaugen i land en bronsemedalje. I denne mini-videoserien kan du følge hans og flere andre av Norges ypperste fagarbeideres vei gjennom Yrkes-NM som gikk av avstabelen i Førde i fjor. Gratulerer til alle!