Uke 18 Streik og 1. mai 2026

Torsdag er det fortsatt streik i hotell- og restaurantbransjen.

Det er ikke enighet mellom Fellesforbundet og NHO Reiseliv. Arbeidstakere innen kantinedrift, uteliv, hotell og restaurant er blant landets dårligst lønte og de streiker nå for bedre lønn, og like rettigheter – helt konkret i år gjelder det forskuttering av syke-, pleie- og foreldrepenger.

Lønnsnivået til de som er på Riksavtalen, tariffavtalen til de som streiker nå, er i gjennomsnitt på 76 prosent av en industriarbeiderlønn på ca. 638 000. De som streiker nå, jobber i det som betegnes som en lavlønnsbransje.

Målet for Fellesforbundet og de streikende er blant annet å sikre lønnsvekst på linje med resten av arbeidsmarkedet. Bransjen har imidlertid lav organisasjonsgrad og det er vanskelig å sikre fullt gjennomslag. I 2016 streiket bransjen for retten til å kunne forhandle lokalt, med den enkelte arbeidsgiver. Men så lenge de lokale forhandlingene gir dårlige resultater, blir lønnsveksten likevel hengende etter. Å få større sentrale tillegg blir da veien for å sikre faktisk lik lønnsvekst.

Ifølge Fellesforbundet mangler 40 prosent av ansatte i hoteller og restauranter en bufferkonto til å tåle en uke uten inntekt. Noe de risikerer ved sykdom utover 16 dager.

Derfor er kravet om å få arbeidsgiver til å forskuttere syke-, pleie- og foreldrepenger et viktig krav i år. Noen arbeidsgivere i bransjen gjør allerede det i dag, men langt fra alle. De fleste høytlønte yrker, derimot, har i dag en tariffavtale der bedriften forskutterer sykepenger for deg, slik at du slipper å vente på Nav.

I denne streiken går de organiserte i bresjen for mer rettferdige forhold for hele bransjen.

Støtt dem ved å unngå steikeuttatte bedrifter, og gå i tog for alle arbeidstakeres rettigheter 1. mai. 

Annet fra oss

Rentedebatten raser videre.

En artikkel fra to økonomer fra Økonomisk Institutt ved UiO får snevret debatten inn på et spor der frontfagsmodellen er problemet og at pris- og renteveksten forblir høy fordi LO har forhandlet frem for høye lønnskrav. Dagens Næringsliv slenger seg på og gir LO hele skylda på lederplass.

Her kan du lese svarene fra sjeføkonom Roger Bjørnstad (DN) og fagleder Ebba Boye (Klassekampen). Ja, frontfagsmodellen gir høy lønnsvekst når det er høye overskudd, og det er også meningen. Det kan gi prisvekst. Men frontfagsmodellen er også laget for å unngå at vi får pris- og lønnsspiraler.

I situasjoner, som nå, der lønnsveksten ikke er i tråd med inflasjonsmålet, er det inflasjonsmålet som må vike og Norges Bank må gi tid til at frontfagsmodellen fører norske lønninger og priser tilbake til hovedkursen – ikke bruke renta til å tvinge arbeidstakerne til å kreve lavere lønn. Det vil gi økt ulikhet, vil undergrave modellen og da kan vi få se de lønns- og prisspiralene Norges Bank advarer mot.

I tillegg kan du lese vårt svar på DNs leder.  

Hør også Roger Bjørnstad diskutere renta i Aftenpostens podkast «Ekstra Lars» 24. april.

Og her kan du se Bjørnstad i samtale med Elise Tunstrøm i Manifest Analyse sin podkast på Youtube.

God 1. mai!