Kampen om fakta: 100 år med tall og statistikk

God statistikk og kunnskap er helt avgjørende for rettferdige lønnsoppgjør og i 100 år har flinke rådgivere på LOs samfunnspolitiske avdeling sørget for det. De har vært en helt sentral premissleverandør for LOs arbeid og politikk, for lønnsforhandlinger, i utallige råd og utvalg og i samfunnsdebatten, sier LO-leder Kine Asper Vistnes.

LOs samfunnspolitiske avdeling har ansvar for LOs politikk rundt blant annet økonomi, skatt, velferd, lønns- og inntektsforhold og så videre.

Startet med konflikt

Avdelingens historie startet som et statistisk kontor i 1925, ledet av Johanne Reutz på 29 år. Bakteppet var uro og harde kamper mellom arbeidsfolk og arbeidsgivere. Det hele toppet seg med Jernstreiken som pågikk i syv måneder fra 1923 til 1924.

– Streiken begynte som følge av at en levekårsindeksjustering i tariffavtalene førte til et fall i reallønna på 5 prosent. SSBs tall viste nemlig at prisindeksen ville falle og da måtte lønningene også settes ned, sier LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad.

Han forklarer at dette provoserte medlemmene i Jern og Metall. Og i tillegg viste deg seg at prisene steg i 1923-24. Det etterlatte inntrykket etter at streiken ble avsluttet i mai 1924 var at alle hadde tapt på den. Ingen hadde nådd gjennom med sine krav.

– Etter hvert utviklet det seg en erkjennelse av at kamper mot arbeidsgiverne måtte vinnes med «argumenter, samhold og fremtidstro» - ikke gateslagsmål, legger han til. 

Tall og statistikk

Utover på 30-tallet fant partene i arbeidslivet frem til den samarbeidsformen vi har i dag, vi fikk Hovedavtalen og etter hvert TBU. Statistisk kontor fikk flere og flere oppgaver og ble omdøpt til økonomisk kontor i 1982 og en egen avdeling i LO i 1990.

Samfunnspolitisk avdeling fikk saksbehandlere og mange flere oppgaver, som spørsmål knyttet til skatte, sosialpolitikk, helse- og pensjonsspørsmål, familie- og likestilling samt ferie, fritid, forbruker, kultur og idrettsaker. I tillegg til statistikkoppgavene. Men inntektsoppgjørene og sysselsetting forble de mest sentrale arbeidsoppgavene.

Så kom høyrebølgen, bankkrise og jappetid. På Folkets hus kom Stein Reegård og Rune Gerhardsen inn. De forsvant etter hvert til politiske verv, før Reegård kom tilbake og ble leder og sjeføkonom i 1993.

I dag består avdeling av to seksjoner: en for økonomisk politikk og en for kompetanse, utdanning, velferd og arbeidsmarked. 

Debatt og dragkamper

I en tid hvor tallmateriale og forståelse av det norske samfunn og den norske økonomien er gjenstand for mye debatt og dragkamper om virkeligheten, er det avgjørende at også fagbevegelsen har egne analyser og statistikk.

– Vi ser hver dag hvor viktig det er med gode analyser i arbeidet med den den norske modellen og i lønnsforhandlingene. Ikke minst hvor viktig det er med et sterkt fagmiljø som snakker arbeidstakernes sak i alt fra utdanningspolitikk til boligpolitikk, sier sjeføkonom og leder av samfunnspolitisk avdeling, Roger Bjørnstad.

Takk til Arvid, Thomas, Marie, Øystein, Gøril, Tiril, Nicholas, Benedikte, Linn, Ebba, Ragnar, Chen, Elin og Roger på LOs samfunnspolitiske avdeling for gode den jobben dere gjør!