SMSØ konferanse

På få år har aksepten for å kjøpe svart arbeid og tjenester falt kraftig. I 2009 var det nesten en av fire (23 prosent) som sa at de kjøpte tjenester svart. I 2022 er tallet falt til 6 prosent.

Opinion har på vegne av Samarbeid mot svart økonomi (SMSØ) og Skatteetaten jevnlig undersøkt bruken av svarte tjenester i privatmarkedet. Undersøkelsen utføres nå annethvert år og andelen som sier de kjøper svart beskrives som «signifikant lavere» enn ved tidligere undersøkelser. I 2020 var det åtte prosent som sa de kjøpte tjenester svart.

– Det er svært positivt at trenden fortsetter nedover. Vi vet at det er høy skattemoral i Norge og at de fleste ønsker å bidra til finansieringen av velferdssamfunnet vårt, sier Marta Johanne Gjengedal, divisjonsdirektør i Skatteetaten og leder i SMSØ.

Gjengedal presiserer samtidig at innsatsen mot svart arbeid må fortsette.

– Skatteetaten jobber målrettet, sammen med andre samarbeidspartnere for at det skal være enkelt å gjøre rett, samtidig som vi skal gjøre det vanskeligere for de som både kjøper og tilby tjenester svart, sier hun.

Du kan bli holdt ansvarlig

SMSØ har i tillegg til undersøkelsen beskrevet over, fått utført en kvalitativ undersøkelse gjennom intervju av 20 personer som har kjøpt tjenester svart. Selv om det bare er en liten andel av befolkningen som sier de har kjøpt svart, mener dette utvalget at «alle gjør det».

En gjennomgående holdning blant de som kjøper svart er at de mener det ikke er deres ansvar å sjekke om tjenestene som tilbys er innenfor regelverket. Gjengedal mener mange ikke er klar over risikoen de tar når de kjøper arbeid eller tjenester svart.

– Du kan bli medansvarlig for ubetalte skatter og avgifter hvis de useriøse bedriftene du kjøper tjenester av ikke betaler det de skal. I verste fall risikerer du politianmeldelse. I tillegg er du med på drive konkurransevridning som går utover de seriøse og lovlydige virksomhetene, sier Gjengedal.

En bransje som fram til nå har gått litt under radaren er varebilbransjen. Det er svært få eller ingen krav til å kjøre varebil. Det eneste er nesten at du har sertifikat klasse B. Selv de store aktørene som Post i Nord, Bring og Oda har underleverandører som er useriøse. Mange av sjåførene er registrert som selvstendige og dermed er sin egen arbeidsgiver selv om de har ansettelselignende forhold til firmaet de kjører for.

I denne bransjen er det ingen krav til hviletid, løyve eller krav til allmenngjort minstelønn som er kr 207 for de som kjører lastebil (over 3,5 tonn). Selv om de store firmaene har startet å ansette flere av sine sjåfører er det bare ca halvparten som er ansatte i firmaene.

Løsningen er å øke organisasjonsgraden, innføre løyve, kjøre-og hviltid, HMS kort og allmenngjøre minstelønn. Kontrollere for falske selvstendige og ansvarliggjøre oppdragsgiver, og strenge bøter til de ansvarlige.