Industriuka i Porsgrunn

Det var stor spenning knyttet til hva politikerne og næringslivet hadde å si om kraftsituasjonen. Energiminister Terje Lien Aasland var klar i sin tale om at man trengte både mere kraft og nett nå. Han var tydelig på at prosessene må gå hurtigere slik at kraften og linjene kommer før industrien må stenge ned.

Terje Lien Aasland

Etter at det offisielle programmet i Ælvespeilet var over hadde Powered by Telemark et sidearrangement i kinoen med tre forbundsledere og kraftgutta i Grenland.

Arrangørene av møtet

Bakteppet er bekymring for industriarbeidsplassene i kraftforedlende industri i Telemark.

Mens husholdningene er sikret Norgespris, gjelder ikke det samme for industrien – som også er avhengig av lave, stabile strømpriser.

I vinter trakk Yara, Ineos og Inovyn sine kraftreservasjoner fra nettet. Disse reservasjonene skulle brukes på klimatiltak som karbonfangst og elektrifisering.

Årsaken var for høye strømpriser.

Nå frykter tillitsvalgte at dette er starten på slutten for flere tusen industriarbeidsplasser i Grenland.

Roger Hansen i Herøya Arbeiderforening (HAF) er en av dem.

– Vi er nervøse for at industrien skal flagge ut, det kan ikke vi som fagforening leve med.

Sammen med Tom Egil Flata fra LO Grenland og EL og IT-erne Bjørn Skogen og Thorbjørn Holøs, utgjør Hansen firkløveret Kraftgutta.

De møtes fast for å diskutere kraftsituasjonen, industriens utfordringer og hvilke tiltak som kan bidra til å sikre videre utvikling i regionen.

– For oss handler dette ikke først og fremst om selskapenes resultater, men om framtidige arbeidsplasser, verdiskaping og grunnlaget for velferdssamfunnet i Grenland, sier Bjørn Skogen, til daglig distriktssekretær i EL og IT.

Christian Justnes Fellesforbundet

Fellesforbundet vedtok på landsmøtet sitt i 2023 mye politikk på energi.

Noe har de fått gjennomslag for, blant annet Norgespris, andre vedtak har de ikke vunnet fram med.

– Energipolitikken handler til syvende og sist om arbeidsplasser, sier Fellesforbundets leder, Christian Justnes.

– Vi kommer fortsatt til å kjempe for å få mer kontroll over krafta vår. Norsk kraft skal brukes til å utvikle norske arbeidsplasser. Næringslivet trenger mye mer forutsigbarhet. Vi har tatt til orde for et statlig strømselskap. Vi har jobbet for fastpris, vi ønsker reforhandling av kablene og innkasserte en seier med skroting av den siste strømkabelen over Skagerak, sier forbundslederen.

Men i bunnen ligger behovet for mer kraft og mer nett, ikke minst fordi Norge trenger omstilling i grønnere retning.

– Vi trenger 40 TWh fram mot 2030. De to siste årene er det bygget under 1 TWh per år. Det kommer vi ikke langt med. Vi må oppgradere vannkrafta, bygge ut nettet og vindkraft med lokal aksept. Der spiller tillitsvalgte en viktig rolle. Kraft og industri henger sammen. Uten mer kraft får vi ikke mer omstilling, konkluderer Justnes.

Han mener eksisterende bedrifter må gå foran og prioriteres høyere.

– Vindkraft er løsningen

Geir Ove Kulseth, forbundsleder i EL og IT, mener vi ikke har tid til å kaste bort enda en stortingsperiode med å krangle om blant annet vindkraftutbygging.

– Omtrent halvparten av energiforbruket i Norge er fossilt. Vi har like høye utslipp som Tyskland. Og i alle andre land er det dette som er strategien framover: Mer kraft og mer nett, sier Kulseth.

Kan kun energisparing og prioritering av kraft redde industrien? Nei, mener Kulseth.

– Med den strategien, ryker industrien først. Jeg sier ikke at vi ikke skal spare energi, men selv med nei til ny industri og energisparing går ikke regnestykket opp, sier han.

Han viser til at vi de siste årene har vi fått en smakebit på alvoret med lavere vekst og lavere tillit.

– Vi må møte de utfordringene vi står overfor med praktisk politikk. Men heldigvis finnes det en løsning: Vindkraft på land. Kanskje kan krafta være en kamp vi kan gjøre i fellesskap, spør Kulseth.

 Mer kraft, mer nett

Cay Nordhaug fra arbeidsutvalget i Forbundet Styrke mener Norgespris på mange måter har tatt bort momentet i debatten.

– Hadde vi forbrukere fortsatt å betale full markedspris, hadde temperaturen på debatten vært en helt annen i dag, mener Nordhaug.

Og ikke bare for at industrien etterspør det, men samfunnet kan ikke fungere uten strøm og nett.

– Vi blir mer og mer digitaliserte. Jeg sier til datteren mi på 18 at en mobiltelefon bruker like mye kraft som en 60 graders vask annenhver dag. Det er noe å tenke på, sier han.

En ny rapport fra Powered to Telemark har beregnet hvor stort regionalt kraftoverskudd som er nødvendig for å oppnå et prisnivå på 40 øre per kWh i Sør-Norge.

Rapporten viser også mulige økte kostnader for CO₂-utslipp fram til 2050, uten tiltak.