LOs Regionkonferanse i Østfold 1. dag

Her kan du lese uttalelser fra regionkonferanser fra dag 1:

BEHANDLEDE FORSLAG DAG 1 

4/3 2026 på LOs Regionkonferanse i Østfold 

Forslag 1:

Fosterhjemskrisen må løses – gi fosterforeldre rettigheter som arbeidstakere

Alle barn og unge har rett til en trygg oppvekst. For mange er ikke dette mulig i det biologiske hjemmet, og de er avhengige av et fosterhjem for å få den omsorgen de trenger. Som følge av en alvorlig og vedvarende fosterhjemsmangel, venter flere hundre barn og unge i Norge i dag på et egnet fosterhjem.

Fosterhjemsundersøkelsen fra 2025 viser at 66,6% av fosterhjemmene svarte enten nei eller at de var usikre på om de ville anbefale andre å bli fosterhjem. Dette handlet ikke om barna, men om fosterhjemmenes rammevilkår, rettigheter og oppfølging. 

Det å være fosterforelder krever et stort hjerte, tålmodighet, fleksibilitet, raushet og masse kjærlighet. Å rekruttere fosterforeldre med disse egenskapene er derfor svært viktig. 

Mange barn og unge som har behov for å bo i fosterhjem, har med seg opplevelser og utfordringer som krever særskilt tid, tilstedeværelse og omsorg. I alle nye fosterhjemsplasseringer er det anbefalt at minst én fosterforelder frikjøpes fra sitt arbeid for å sikre dette. I mange tilfeller har barnet langvarig behov for ekstra tid og omsorg, slik at frikjøpet kan vare i flere år, og i noen tilfeller for begge fosterforeldrene.

Når fosterforeldre frikjøpes fra sitt ordinære arbeid for å ivareta et fosterhjemsoppdrag, kompenseres tapt arbeidsinntekt i dag opp til 6G. For fosterforeldre med høyere inntekt innebærer dette at deler av inntekten ikke dekkes, noe som over tid kan gjøre det økonomisk krevende å påta seg eller videreføre et fosterhjemsoppdrag.

Kompensasjonen for tapt inntekt gir samtidig ikke feriepengegrunnlag. Fosterforeldre mottar løpende utbetaling i stedet for feriepenger, noe som særlig kan oppleves utfordrende i overgangen etter avsluttet fosterhjemsoppdrag og/eller ved retur til ordinært arbeid.

Videre opptjener fosterforeldre, alderpensjon i folketrygden, men ikke tjenestepensjon. Ved langvarig frikjøp kan dette få betydning for den samlede pensjonsopptjeningen.

Samlet sett viser dette at dagens ordning kan innebære økonomiske ulemper for fosterforeldre som påtar seg et slikt viktig samfunnsoppdrag. For å styrke rekruttering og sikre stabile fosterhjem over tid, er det behov for ordninger som gir større økonomisk forutsigbarhet og trygghet. 

Å være fosterhjem er et av samfunnets viktigste oppdrag og skal ikke føre til økonomisk tap! Norge trenger til enhver tid hundrevis av fosterhjem, og denne utfordringen kan ikke løses uten betydelig forbedringer i fosterforeldrenes rammevilkår.

 

LOs Regionkonferanse i Østfold vil at:

·       Fosterforeldres kompensasjon for tapt inntekt skal ikke begrenses til 6G.

·       Fosterforeldrenes kompensasjon for tapt inntekt ved frikjøp skal gi feriepengegrunnlag.

·       Fosterforeldre skal ha tjenestepensjonsopptjening basert på kompensasjon for tapt inntekt

·       Fosterforeldre skal få status og rettigheter på linje med arbeidstakere!

LOs regionkonferanse i Østfold

 
Forslag 2:

Bedre beredskap, luftkvalitet og bevaring av norske arbeidsplasser gjennom panteordning og Enova-støtte til rentbrennende vedovner. 

Vedovnsprodusentene opplever svært krevende økonomiske tider. Bransjen ser at husholdningene har få intensiver og lite økonomisk handlingsrom til å investere i nye og bedre vedovner nå. Ovnsindustrien har blitt bygd opp gjennom generasjoner i Norge, med store norske industribedrifter og mye internasjonal eksport. Hele verdikjeden sysselsetter minst 6000 personer i Norge, med industriarbeidere, forhandlere, montører og ved produsenter. De siste årene har salget av ovner mer enn halvert seg, og mange har mistet jobbene sine, blant annet i Jøtul på Kråkerøy. Om ikke situasjonen endrer seg, vil Norge risikere å miste kritisk kompetanse, arbeidsplasser og en viktig industri.

Imidlertid eksisterer det en rekke muligheter for å øke salget av vedovner, samtidig som beredskap, miljø, strømnett og husholdningenes forutsigbare varmeproduksjon forbedres.

I dag er det rundt 800 000 eldre, ikke-rentbrennende vedovner i Norge. Sammenlignet med nye rentbrennende ovner, sliper disse gamle ovnene ut fem ganger mer svevestøv og har lav varmeutnyttelse. Skiftes ikke-rentbrennende ovner ut med rentbrennende vil det gi store forbedringer i lokal luftkvalitet og folkehelse.

THEMA Consulting anslår at vedfyring bidrar med 2,6 GW i avlastning av strømnettet, tilsvarende 11 % av Norges nettkapasitet. Stor tilkoblings kø på strømnettet for industrien gjør at industriutviklingen flere steder settes på vent. Å øke bidraget fra vedovner ved å skifte ut gamle ineffektive vedovner med nye energieffektive modeller, vil gi avlastning til strømnettet til glede for norske husholdninger og norsk industri.

En effektiv metode for å skifte ut eldre ikke-rentbrennende ovner er ved å innføre en panteordning. Dette har blitt gjort tidligere iblant annet Oslo og Bergen, der utskifting av titusenvis av gamle ikke-rentbrennende har gitt mye bedre lokal luftkvalitet.

 

Gode grunner for utskifting av ikke-rentbrennende ovner

LOs regionkonferanse i Østfold mener at en målrettet satsing på utskifting av gamle vedovner og støtte til nye ovner gir tre gevinster samtidig:

·       Strømsparing og nettkapasitet: Mer varme fra ved gjennom effektive rentbrennende ovner gir mindre press på strømnettet, og gir rom for å anvende kapasiteten til industriutvikling.

·       Beredskap: Vedfyring er den eneste utbredte varmekilden som fungerer uten strøm. Flest mulig må ha et alternative når strømmen går.

·       Miljø og helse: Utskifting av gamle ikke-rentbrennende ovner gir raskt forbedring i luftkvalitet, særlig i tettbygde strøk og i dalfører.

·       det innføres en nasjonal panteordning for utskifting av ikke-rentbrennende vedovner, med satser som utløser utskifting.

·       Enova-støtte eller tilsvarende ordning innrettes slik at flere husholdninger kan investere i en ny, rentbrennende vedovn, også de med svak økonomi.

·       det stilles krav om ildsted i nybygg, ikke bare pipeløp, slik at beredskapen blir reell i alle nye hjem.

LOs regionkonferanse i Østfold

 
Forslag 3:

 

Solidaritet i praksis: Fra Jugoslavia til Ukraina

I 1992 ble 15 000 vedovner donert som nødhjelp til befolkningen i Jugoslavia. I dag rettes russiske angrep mot energiinfrastruktur i Ukraina for å frata sivile strøm og varme.

Oppvarmings- og matlagingskilder som ikke behøver strøm, vil redusere effekten av russiske angrep og gjøre hverdagen mulig å gjennomføre for befolkningen i vinterhalvåret.

Norske ovnsprodusenter kan bidra med produkter og kompetanse for å bedre situasjonen for befolkningen i Ukraina. Samtidig vil det styrke norsk industri og bevare viktige arbeidsplasser. I Nansen-programmet er styrking og gjenoppbygging av energisikkerheten i Ukraina den største enkeltposten, med rundt 5 mrd. årlig. NORAD har i møter med bransjen sagt at ovnene må produseres i Ukraina for at midler fra Norge skal kunne gå til innkjøp av ovner.

Gitt situasjonen i det krigsrammede Ukraina, vil det ta lang tid å etablere fabrikker for produksjon av vedovner her. Befolkningen i Ukraina har derimot behov for større energiberedskap nå.

LOs regionkonferanse i Østfold vil at:

regjeringen styrker energisikkerheten i Ukraina gjennom å bidra med norske vedovner for den ukrainske befolkningen
LOs regionkonferanse i Østfold

Forslag 4:
Solidaritet med kurderne.

Kurderne i Nord- og Øst-Syria (Rojava) er igjen utsatt for alvorlige angrep, som rammer sivile. Rojava spilte en sentral rolle i kampen mot IS, og betalte en svært høy pris. Deres innsats bidro også til økt sikkerhet langt utover regionen. De selvstyrte områdene har over tid vært preget av militær uro, vold og overgrep som rammer sivilbefolkningen hardt. Kurderne i Rojava sto i front i kampen mot IS og betalte en svært høy pris i kampen mot terror og ekstremisme. Samtidig har de bygget opp selvstyrte områder der demokrati, likestilling, kvinners rettigheter og minoriteters rettigheter står sentralt. Dette er verdier som samsvarer med arbeiderbevegelsens verdigrunnlag.

Vesten, inkludert Norge, står i gjeld til det kurdiske folk for innsatsen i nedkjempelsen av IS. Når det nå rapporteres om angrep, overgrep og tap av sivile liv i kurdiske områder, kan ikke Norge forholde oss passive. LO Østfold krever at den norske regjeringen tydelig fordømmer angrepene mot Rojava, og bruker sine politiske og diplomatiske kanaler for å bidra til å beskytte sivilbefolkningen, respektere folkeretten og støtte en fredelig og politisk løsning. LO må stå i solidaritet med kurderne. Angrepene mot Rojava - må stanses.

LOs regionkonferanse i Østfold

 
Forslag 5:
Styrking av LO Favør – et spørsmål om troverdighet og medlemsverdi

LO er Norges desidert største arbeidstakerorganisasjon, med over én million medlemmer. Nettopp derfor har vi også et særlig ansvar for å sikre at medlemskapet i LO oppleves som relevant, verdifullt og konkurransedyktig – i hele landet og i alle forbund.

Flere forbund har vi den siste tiden registrert en tydelig økning i henvendelser fra medlemmer som stiller spørsmål ved LO Favør og innholdet i vårt medlemsfordelsprogram. Flere peker på at andre forbund og organisasjoner utenfor LO-fellesskapet i dag tilbyr fordeler som oppleves som bedre, mer treffsikre og mer økonomisk gunstige enn det LO Favør kan vise til.

Vi lever i en tid der medlemmer med få tastetrykk kan sammenligne medlemsfordeler på tvers av forbund, hovedorganisasjoner og kommersielle aktører. Det gjør de også. Når forskjellene blir synlige, påvirker det både opplevd verdi av medlemskapet og tilliten til det vi tillitsvalgte formidler.

Som tillitsvalgte har vi over tid gått ut til våre medlemmer og sagt at fordelene gjennom LO Favør er blant de beste som tilbys i Norge. Den påstanden må vi nå uttale med langt større forsiktighet. Ikke fordi LO Favør er uten verdi – men fordi virkeligheten er i ferd med å løpe fra oss.

Vi mener derfor at:

·       det må skapes en langt større bevissthet i LO om betydningen av medlemsfordelsprogrammet

·       LO Favør må gjennomgås kritisk og systematisk

·       og det må igangsettes et målrettet arbeid for å styrke, modernisere og videreutvikle fordelsprogrammet

Dette handler ikke om luksus eller tilleggsgoder. Det handler om medlemsverdi, rekruttering, lojalitet og troverdighet. Et sterkt LO-fellesskap forutsetter at medlemmene faktisk opplever at det lønner seg å være organisert i LO – også i hverdagen.

Det forventes at dette tas på alvor, og at arbeidet med å styrke LO Favør gis høyere prioritet i tiden fremover.

LOs regionkonferanse i Østfold

 
Forslag 6:
AOF Norges arv, identitet og domenenavnet aof.no

Konkursen i AOF Norge har vært krevende for hele LO-familien og har skapt en ny og mer sammensatt hverdag for arbeidet med opplæring og kompetanseutvikling. 
Deler av virksomheten er videreført gjennom LO Kurs og konferanse, mens to avdelinger i AOF-systemet har bestått fordi de var organisatorisk og økonomisk uavhengige av AOF Norge.

Disse to avdelingene viderefører historien, arven og verdiene etter AOF Norge, og gjør dette med stolthet og sterk forankring i fagbevegelsen. Blant disse er det AOF Østlandet som har valgt å videreføre AOF navnet. 
I konkursbehandlingen havnet også domenenavnet www.aof.no i konkursboet. Domenet er ikke bare en teknisk ressurs, men en sentral del av AOFs identitet, gjenkjennelighet og historiske forankring, utviklet gjennom nærmere hundre år med folkeopplysning og voksenopplæring. Derfor er det avgjørende å få tilbake tilgangen til www.aof.no for å kunne drive virksomheten på en ryddig, gjenkjennelig og tillitsvekkende måte, og for å videreføre den tradisjonen Arbeiderbevegelsens Opplysningsforbund representerer.

Som ideell medlemsorganisasjon er AOF Østlandet særlig opptatt av at AOFs verdier og historie ikke knyttes til kommersielle aktører slik «Akademiet» fremstår i dag under www.aof.no sammen med LO Kurs og Konferanse. Domenet bør forbli forankret i den ideelle delen av AOF-tradisjonen, og ikke brukes på en måte som kan skape forvirring om formål, eierforhold og verdigrunnlag. AOF Østlandet har derfor etterspurt en tydelig avklaring rundt domenet, men også fått beskjed om at dette skulle være endelig avklart innen 01.01.2026.

Siden konkursen i Studieforbundet AOF sommeren 2024, har det samtidig vært mange uavklarte poster mellom AOF Østlandet og LO, og hvor AOF Østlandet har vist stor tålmodighet, men hvor dette ett og et halvt år etter konkursen nå bør kunne landes.

AOF Østlandet har samtidig en strategi om at Studieforbundet AOF skal gjenoppstå på grunnmuren fra AOF Østfold, og at arbeiderbevegelsen som helhet igjen kan registrere sin studieaktivitet på lik linje med andre nasjonale arbeidstakerorganisasjoner, og videreføre vår felles historie siden Håkon Lie grunnla AOF i 1931, og hvor den første lederen var ingen ringere enn Oscar Torp.

Vi mener dette er uholdbart. Når deler av AOF videreføres i LO-familien, må også de gjenværende AOF-avdelingene behandles med respekt for både historien og den rollen de fortsatt spiller i fagbevegelsen.

Vi mener derfor:

·       at domenenavnet aof.no må tilbakeføres til AOF Østlandet

·       at AOF Østlandet må få forutsigbare og ryddige rammer for videre drift

·       at LO sentralt må bidra aktivt til å løse denne saken og åpne poster så raskt som mulig

LO i Fredrikstad oppfordrer en samlet fagbevegelse i Østfold til å stille seg bak dette kravet.

Denne floken kan og bør løses – raskt, ryddig og i tråd med fagbevegelsens verdier.

LOs regionkonferanse i Østfold

 
Forslag 7:

Billigst er ikke best – anbudspolitikken må endres

Østfold er et fylke der mange arbeidsfolk er direkte berørt av offentlige anbud – innen kollektivtrafikk, renhold, drift, bygg og helse. For ofte har anbud blitt brukt som et verktøy for å presse pris, på bekostning av lønns-, pensjons- og arbeidsvilkår.

For fagbevegelsen i Østfold er dette ikke en teoretisk debatt, men en realitet som rammer ansatte i hverdagen. Når anbud vinnes på lavest mulig pris, er det arbeidsfolk som betaler regningen – gjennom utrygg arbeidstid, dårligere pensjon og svekket forutsigbarhet.

Samtidig ser vi at dagens anbudsregimer ofte er strenge, men ikke fullt ut rettferdige. Kontroll og sanksjoner dominerer, mens utvikling, dialog og forbedring kommer i bakgrunnen. Ansatte mangler reelle kanaler for varsling og medvirkning, og små og mellomstore seriøse aktører presses ofte ut til fordel for store konsern. Det gagner verken arbeidsfolk, kvaliteten på tjenestene eller samfunnet som helhet.

LOs regionkonferanse i Østfold mener offentlige innkjøp må bidra til et seriøst og bærekraftig arbeidsliv. Det krever:

·       større vekt på kvalitet, seriøsitet og anstendige arbeidsvilkår

·       mer forutsigbare og rettferdige reaksjoner ved avvik

·       rom for utvikling og forbedring – ikke bare straff

·       og tydeligere rettigheter og stemme for de ansatte som faktisk utfører arbeidet

Offentlige anbud skal ikke være et kappløp mot bunnen. De skal brukes aktivt for å fremme seriøse aktører, trygge arbeidsforhold og gode tjenester – i Østfold og i hele landet.

LOs regionkonferanse i Østfold

 
Forslag 8:
Transport og infrastruktur – arbeidsfolk må komme seg på jobb

Østfold er et pendlerfylke. Titusenvis av arbeidsfolk er avhengige av fungerende tog- og bussforbindelser for å komme seg på jobb. Når tog står, busser kuttes og anbud presses, rammer det ikke bare komfort – det rammer arbeidshverdagen og privatøkonomien til vanlige folk.

For fagbevegelsen i Østfold er transport en del av arbeidslivet. Arbeidsdagen starter ikke først når man stempler inn – den starter når man må rekke toget eller bussen. Et uforutsigbart kollektivtilbud skaper stress, mer fravær og mindre trygghet i hverdagen.

Samtidig er kollektivtransport avgjørende for å lykkes med det grønne skiftet. Skal vi redusere klimautslipp og miljøavtrykk, må arbeidsfolk ha reelle, pålitelige og rimelige alternativer til privatbil. Når tog og buss ikke fungerer, skyves folk over i bil – ikke av lyst, men av nødvendighet.

Regionkonferansen i Østfold krever derfor en transportpolitikk som setter både folk og klima først: stabile togtilbud, forutsigbar og tilgjengelig kollektivtrafikk, samt anstendige lønns- og arbeidsvilkår for de ansatte i sektoren. Infrastruktur er et statlig ansvar og må behandles deretter – som en investering i arbeidsliv, klima og fellesskap.

LOs regionkonferanse i Østfold

 
Forslag 9:

Forsvar sykelønnsordningen – trygghet i arbeidslivet

Sykelønnsordningen er en bærebjelke i den norske arbeidslivsmodellen. I Østfold, med mange fysisk og psykisk krevende yrker innen industri, bygg, transport og helse, er ordningen avgjørende for trygghet, verdighet og muligheten til å stå i arbeid over tid.

Nå ser vi igjen at sykelønnsordningen settes under press. Høyre har åpent tatt til orde for at ordningen er for dyr og må svekkes. Dette er ikke en teknisk budsjettdebatt – det er et politisk valg som vil ramme skjevt.

Forsøk på å svekke sykelønnsordningen rammer ikke «systemet». De rammer arbeidsfolk som ikke kan ta med seg jobben hjem, som ikke har mulighet for hjemmekontor når de er pjuske, og som må møte opp uansett vær, form og belastning. Det er nettopp disse yrkene som holder samfunnet i gang – og som betaler prisen når rettigheter kuttes.

Det er ikke syke arbeidstakere som er problemet i norsk arbeidsliv. Utfordringene ligger i manglende forebygging, sviktende arbeidsmiljø, dårlig ledelse og for lite involvering av ansatte og tillitsvalgte i utviklingen av arbeidsplassen.

LOs regionkonferanse i Østfold slår fast: 

Dette er en kamp fagbevegelsen skal vinne – samlet. Sykelønnsordningen skal forsvares fullt ut. Løsningen er bedre arbeidsmiljø, sterkere partssamarbeid og mer forebygging, ikke kutt i rettigheter for dem som allerede bærer de tyngste byrdene.

LOs regionkonferanse i Østfold

 
Forslag 10:

Kampen mot økende forskjeller – et ansvar for fagbevegelsen

Også i Østfold vokser forskjellene. Flere arbeidsfolk opplever at lønna ikke strekker til, at hverdagen blir dyrere og tryggheten mindre. Samtidig ser vi at de som allerede har mest, får stadig mer. Dette skjer ikke av seg selv – det er resultatet av politiske valg og et arbeidsliv i feil retning.

Økende forskjeller er først og fremst et arbeidslivsproblem. De skapes når faste jobber erstattes av midlertidighet, innleie og løsarbeid. Når arbeidstid blir uforutsigbar, lønn presses ned og rettigheter gjøres individuelle. Når makt flyttes fra ansatte til arbeidsgivere.

I Østfold, med mye industri, bygg, transport og service, ser vi dette tydelig. Der organiseringen er svak, øker forskjellene raskest. Det er ikke tilfeldig. Uten sterke fagforeninger er det alltid arbeidsfolk som taper.

Fagbevegelsen er den viktigste motkraften mot økende ulikhet. Gjennom organisering og tariffavtaler sørger vi for lik lønn for likt arbeid, regulert arbeidstid, pensjon og trygghet. Tariffavtaler er ikke byråkrati – de er praktisk fordelingspolitikk i hverdagen.

Små forskjeller skaper tillit. Tillit skaper stabile arbeidsplasser, høy produktivitet og et samfunn som henger sammen. Når forskjellene øker, svekkes fellesskapet, konfliktnivået øker og tilliten forvitrer. Det er ikke bare urettferdig – det er samfunnsøkonomisk uklokt.

Sterke fellesskapsløsninger er avgjørende for små forskjeller. Offentlig velferd, trygg transport, gode helsetjenester og en skole som er lik for alle, er ikke kostnader – de er investeringer i likhet og verdighet. Når disse svekkes eller privatiseres, øker forskjellene, og regningen sendes til arbeidsfolk.

I dagens arbeidsliv ser vi også et tydelig mønster: Risiko skyves nedover. Arbeidsfolk bærer konsekvensene av sykdom, omstilling og anbud, mens gevinster og overskudd konsentreres på toppen. Dette er ikke rettferdig – og det er ikke bærekraftig.

LOs regionkonferanse i Østfold slår fast: Kampen mot økende forskjeller er en kjerneoppgave for fagbevegelsen. Små forskjeller kommer ikke av seg selv. De må kjempes fram – gjennom organisering, tariffavtaler, sterke fellesskapsløsninger og politisk påvirkning.

Når forskjellene øker, skal fagbevegelsen være motkraften. Det er vårt ansvar. Det er vårt oppdrag. Og det er en kamp vi ikke har råd til å tape.

LOs regionkonferanse i Østfold

 
Forslag 11:

Avsender og bruk av uttalelser fra LOs regionkonferanse i Østfold

LOs regionkonferanse i Østfold mener at vedtatte uttalelser skal brukes aktivt som politiske og faglige verktøy – både regionalt og lokalt. Uttalelser har størst verdi når de når fram til riktige mottakere og brukes av fagbevegelsen i praksis.

Regionkonferansen vedtar derfor følgende:

Mottakere av uttalelser
Fra og med neste regionkonferanse skal forslag til uttalelser også inneholde forslag til hvem uttalelsen skal rettes mot, utover LO sentralt.
Dette kan være relevante statlige myndigheter, fylkeskommunale og kommunale organer, politiske partier, arbeidsgiverorganisasjoner eller andre aktuelle aktører.
Vedtakskompetanse
Det er regionkonferansen som vedtar både uttalelsenes innhold og hvem de skal sendes til.
Dagens praksis, der dette avgjøres av regionrådet i etterkant av konferansen, avskaffes.
Fri og aktiv bruk av uttalelser
Regionkonferansen slår fast at alle vedtatte uttalelser fritt kan brukes av lokale fagforeninger, tillitsvalgte og LO-ledd i etterkant av konferansen. (Unntak er uttalelser som kun er ment å sende et signal til LO sentralt)
Oppfordring til lokal synlighet
Regionkonferansen oppfordrer sterkt til at uttalelsene brukes aktivt lokalt, blant annet ved innsending til lokale og regionale medier.
Uttalelser kan da signeres av lokale tillitsvalgte og fagforeninger, med henvisning til at uttalelsen er vedtatt av LOs regionkonferanse i Østfold.
Formål
Målet er å styrke den faglige og politiske gjennomslagskraften til regionkonferansens uttalelser, øke lokal synlighet og sikre at fagbevegelsens standpunkter faktisk tas i bruk der debattene foregår.
LOs regionkonferanse i Østfold

Forslag 12:
Nei til kraftsløsing – ja til industri, arbeid og beredskap

LO`s Regionkonferanse i Østfolduttrykker sterk bekymring for den ukritiske etableringen av store, kraftkrevende datasentre i Norge. Fellesskapets kraft- og naturressurser er begrensede og må brukes til virksomhet som sikrer arbeidsplasser, verdiskaping og beredskap – ikke til prosjekter med lav samfunnsnytte.

I dag er det allerede reservert om lag 2362 MW kraft til datasentre, samtidig som ytterligere 4210 MW står i kø. Samlet innebærer dette et beregnet strømforbruk på 46,4 TWh i året, langt mer enn det norske husholdninger bruker i dag, som er om lag 35 TWh. Et slikt frislipp av etableringer vil forsterke kraftknappheten, presse strømprisene opp og true både eksisterende industri, arbeidsplasser og bosetting – særlig i distriktene.

Datasentre gir få, ofte midlertidige arbeidsplasser, samtidig som de beslaglegger store mengder kraft, areal og natur. Dette er sløsing med verdifulle fellesskapsressurser. Kraften må i stedet brukes til å sikre eksisterende og framtidige norske industriarbeidsplasser, høyere foredlingsgrad og reell verdiskaping i Norge.

Regionkonferansen mener dagens utvikling utgjør en risiko for nasjonal beredskap og demokratisk kontroll. Dagens datasentre i Norge dekker allerede mer enn 5-6 ganger Norges behov. Uten en helhetlig plan risikerer vi å binde opp kraft til prosjekter som i liten grad tjener norske behov. Datasentre som er nødvendige for å dekke Norges egne samfunns- og informasjonsbehov må prioriteres framfor eksportrettede anlegg for internasjonale teknologigiganter. For eksempel viser planene i Våler, der Google gjennom stråselskapet WS Computing har søkt om strøm tilsvarende forbruket til 200 000 husholdninger, mens det i hele Østfold i dag er rundt 140 000 husholdninger.

Motstanden mot slike utbygginger er betydelig i befolkningen. Fagbevegelsen kan ikke akseptere en utvikling som gir ytterligere knapphet på kraft, svekker industriell utvikling og undergraver tilliten til forvaltningen av våre felles ressurser.

Regionkonferansen krever derfor:

·       Stans i etablering av nye datasentre inntil det foreligger en nasjonal plan for behov, omfang og lokalisering

·       Sterkere statlig kontroll og eierskap til kritisk digital infrastruktur

·       At kraftpolitikken innrettes slik at industriutvikling, arbeidsplasser og samfunnstjenlig verdiskaping prioriteres

·       At eksisterende arbeidsplasser og industri gis forrang framfor nye, kraftkrevende prosjekter med lav samfunnsverdi

Fagbevegelsen vil stå opp for en kraft- og industripolitikk som setter arbeid, beredskap og fellesskapets interesser først!

LOs regionkonferanse i Østfold

 

Forslag 13:
Støtte til Norske Skog i saken om kvotehandelssystemet (EU ETS)

LOs regionkonferanse uttrykker sterk støtte til Norske Skog Saugbrugs i Halden og Norske Skog Skogn i Trøndelag i deres kamp for å bli værende innenfor EUs kvotehandelssystem (EU ETS) i perioden 2026–2030. Miljødirektoratets vedtak om å ekskludere Norske Skog fra kvotesystemet vil få alvorlige konsekvenser for to av landets mest klimaeffektive industribedrifter, og sender et uheldig signal til hele norsk og europeisk grønn industri.

Bakgrunnen for vedtaket er et nytt EU-kriterium som utelukker anlegg der mer enn 95 prosent av klimagassutslippene i perioden 2019–2023 stammer fra bærekraftig biomasse. Norske Skog har gjennom flere tiår investert betydelig i teknologi og tiltak for å redusere klimagassutslipp – gjennom biogassanlegg, ny tremasselinje, logistikkomlegging og store investeringer i energieffektivisering. Resultatet er nesten full overgang til fornybare energikilder, og produksjon med minimale fossile utslipp.

Paradoksalt nok straffes dermed de bedriftene som har gått lengst i det grønne skiftet. Der andre virksomheter fortsatt får gratis tildeling av klimakvoter for sine fossile utslipp, mister Norske Skog retten til frikvoter nettopp fordi de har lykkes med å fase ut fossile energikilder. Dette innebærer et tap på om lag 150 000 frikvoter – tilsvarende om lag 600 millioner kroner i perioden 2026–2030. Det vil kraftig svekke selskapets konkurransekraft, særlig overfor europeiske konkurrenter som fortsatt får tildelt kvoter.

Miljødirektoratet baserer sitt vedtak på en tolkning av klimakvoteforskriften § 1-3a som innebærer tilbakevirkende reklassifisering av biomasseutslipp fra årene 2019–2022. Norske Skog mener dette strider mot både forskriftens ordlyd og EUs fornybardirektiv (RED II), som eksplisitt sier at slike kriterier først gjelder fra 2023 og ikke kan gis tilbakevirkende kraft. Dette er et viktig prinsipp – både rettssikkerhetsmessig og miljøpolitisk.

Dersom vedtaket ikke omgjøres, risikerer Norge å miste en av landets fremste grønne industribedrifter. Norske Skog er hjørnesteinsbedrift i både Halden og Skogn, med hundrevis av arbeidsplasser direkte og indirekte. En svekkelse av Norske Skogs rammevilkår vil ramme lokalsamfunn, leverandørkjeder og hele den norske bioøkonomien.

LOs regionkonferanse mener dette vedtaket bryter med prinsippet om rettferdig grønn omstilling. Vi må belønne, ikke straffe, bedrifter som går foran og viser at klimapolitikk og industriell verdiskaping kan forenes.

LO Regionkonferanse krever derfor at:

1.     Regjeringen sørger for at Norske Skog inkluderes i EUs kvotehandelssystem (EU ETS) for perioden 2026–2030.

2.     Miljødirektoratets vedtak om ekskludering oppheves, og kriteriene i fornybardirektivet (RED II) tolkes i tråd med intensjonen – uten tilbakevirkende kraft.

3.     Norske myndigheter arbeider for en nasjonal og europeisk klimapolitikk som premierer bedrifter som går foran i utviklingen av utslippsfri industri.

Å sikre Norske Skogs plass innenfor kvotesystemet er ikke bare en kamp for én bedrift – det er en kamp for rettferdig og fremtidsrettet klimapolitikk, grønn verdiskaping og norske arbeidsplasser.

LOs regionkonferanse i Østfold

 
Forslag 15:
FORSVARSINDUSTRIEN

Året har begynt dramatisk, med USAs militæraksjon mot Venezuela og med påfølgende press mot vår nære allierte Danmark for full amerikansk kontroll over Grønland. Samtidig som Europa utfordres militært av vår største nabo i øst, gjennom Russlands krigføring i Ukraina, og gjennom den hybridkrigføringen landet fører mot andre europeiske stater, reiser politikken til Trump-administrasjonen tvil om de sikkerhetspolitiske garantiene i Atlanterhavspakten.

NATOs og Norges forsvarsplaner for våre områder er ikke troverdige uten en god plan for hvordan norsk industri konkret skal bidra til å understøtte Forsvaret i fred, krise og krig. Revisjonen av Forsvarsindustriell strategi må på plass.

Norge skal opprettholde teknologiske fortrinn og yte bidrag til den forsvarsteknologiske og industrielle basen. Da må staten vise vilje til å ta risiko på langsiktig forskning og kontrakter, samt opprettholde sitt deleierskap i sektoren. Det statlige eierskapet i forsvarsindustrien er en avgjørende sikkerhetsfaktor.

Det er viktig at industrien gis rammer for endringene som kommer i kjølvannet av den situasjonen vi står opp i. Tilskudd til økt produksjonskapasitet som er gitt til Kongsberg Defence & Aerospace, Nammo AS og Chemring Nobel AS er bra. Vi trenger også små og mellomstore bedrifter som har teknologier og produkter, men som i dag ikke har gode nok vilkår. Innovasjon er avgjørende for at norsk forsvarsindustri skal være relevant i fremtiden. Det må satses mer på forskning og utvikling, og vi må også legge bedre til rette for også å skalere nye typer bedrifter. Alt dette må være i et langsiktig samarbeid mellom industri, Forsvaret og forskning.

Det trengs en betydelig økt produksjonskapasitet i Norge, men skal man oppnå målene trengs større forutsigbarhet for bedriftene, slik at de kan investere i egen produksjon og i sine leverandørkjeder. Når det gjelder langtidsplanen for forsvaret ønsker LO økning. Det er viktig at denne prioriteres og at ikke blir gjenstand for kutt i tider med vanskelige prioriteringer.

Anskaffelsesprosessene i Norge er utviklet i en tid med lite penger og god tid. I dag er situasjonen annerledes, og arbeidet med å sette fart må prioriteres høyere. Vi ser at handlingsrommet i EØS-avtalen benyttes i andre land. Handlingsrommet i EØS-avtalen benyttes i forhold til anskaffelser.

Flåteplanen åpner mange muligheter både for forsvarsindustrien og maritim næring. Standardfartøyene skal bygges i Norge og det må satses på eksport av disse fartøyene til andre land. Fregattanskaffelsen kan løfte norsk forsvarsindustri til et nytt nivå, men det er da viktig at forsvarsindustrielle forpliktelser fra Storbritannia er på plass når avtalen for fregattene signeres. Da må gjenkjøpsavtale være på plass. Tempoet i dette arbeidet må økes slik at norsk industri kan være konkurransedyktig på området.

LO ber regjeringen ha en mer offensiv holdning til forsvarsindustrien gitt den rådende situasjon.

LOs regionkonferanse i Østfold

 
Forslag 16:
Fortsatt utvikling av olje- og gassnæringen

Olje og gassnæringen er Norges viktigste næring og den skaper arbeidsplasser og aktivitet i hele verdikjeden og ringvirkninger for hele landet. Olje- og gassindustrien sysselsetter direkte og indirekte 205.000 mennesker og er den mest lønnsomme næringen i Norge. Den bidrar til norsk økonomi, energitilførsel, sikkerhet og geopolitikk. Selv om flest arbeidsplasser er på Vestlandet, er sysselsettingseffektene avgjørende for mange små kommuner. Olje- og gassvirksomhet er i så måte hjørnestensvirksomhet for mange småkommuner.

Tilgang til leteareal og funn er nødvendig for å opprettholde aktiviteten i hele verdikjeden. Dette er en bærebjelke i å legge til rette for et stabilt aktivitetsnivå på kontinentalsokkelen og for å nå hovedmålene i petroleumspolitikken. Forvaltningspolitikk må ha ressursutnyttelse av sokkelen i fokus. En sterk og langsiktig letepolitikk på norsk sokkel er avgjørende for å kunne skaffe tilgjengelig energi i vår del av verden.

Uten produksjon fra nye felt vil vår mulighet til å levere være raskt fallende. Det er derfor avgjørende at olje- og gassnæringen sikres tilgang på nye felt og at vi opprettholder leteaktivitet. Videre leteaktivitet og nye funn er viktig for å opprettholde produksjonen av olje og gass over tid, både for Norge og Europa. Energikrisen i Europa viser viktigheten av Norges rolle som langsiktig og forutsigbar energileverandør til Europa.

Utslippene fra olje og gass skal reduseres samtidig som vi skal produsere energi i Norge til Europa og opprettholde verdiskaping, arbeidsplasser og inntekter til velferdsstaten. Utslippskuttene kreves for å opprettholde konkurranseevnen i et verdenssamfunn som krever lavere utslipp. Elektrifisering er avgjørende frem mot 2030 for å realisere målene om reduksjon i klimagassutslipp fra sokkelen, samtidig må det jobbes med andre løsninger for å redusere utslipp fra olje og gassproduksjon.

I Nord-Norge er petroleumsnæringen godt etablert og har blitt en viktig basisnæring. Utvikling av aktiviteten i Barentshavet er viktig. Dette vil kunne bidra til å gi næringen og aktiviteten i nord et ytterligere tiltrengt løft. Det er av stor betydning for regionen, ikke minst for det lokale og regionale drifts og leverandørmiljø som har bygd opp kompetanse i tilknytning til dagens aktivitet. I den sikkerhetssituasjonen vi står i er det avgjørende at vi også satser på langsiktige arbeidsplasser i Finnmark.

Derfor vil vi ha:

·       Forutsigbare rammevilkår for næringen

·       Områder for leting og utvinning gjøres tilgjengelig

·       Kutt i CO2-utslipp fra utvinning av olje og gass

·       Fortsatt en forutsigbar leverandør av olje og gass til Europa

·       Satsing på nye verdikjeder som CCS, havvind, hydrogen og havbunnsmineraler

LOs regionkonferanse i Østfold

 
Forslag 17:
Kraftforedelende industri må sikres en framtid i Norge

I hele etterkrigstiden har kraftforelende industri vært selve bærebjelken i en rekke lokalsamfunn i Norge. Fossefall ble temmet og krafta fra turbinene ble brukt til å lage metaller. Sammenhengen mellom industri, arbeidsplasser og samfunnet var åpenbar hos de aller fleste, både hos de som bodde nær industrien, men også i maktens korridorer i Oslo. Over mange år har denne forståelsen blitt stadig mer svekket og mange tar industrien, de produktene den lager, og betydningen den har for samfunnet for gitt. Når vi går i butikken og kjøper noe er det et fåtall som tenker over hvordan dette produktet ble til; hva det er laget av og hvem som har laget det. Så godt som alt vi kjøper er laget på en industribedrift. At et land har industri, har i alle år vært selve definisjonen på et høyt utviklet land. Nå står både Norge og hele den vestlige verden i fare for å glemme denne definisjonen.

I omstillingen til et grønnere samfunn med lavere utslipp av klimagasser har vi ikke klart å ta godt nok vare på de grunnleggende rammene som må til for at industrien skal klare seg. I en global konkurranse er det helt avgjøre med stabile politiske forhold, forutsigbar skatte- og avgiftspolitikk og tilgang på nok kraft til lav pris. Norsk prosessindustri sysselsetter direkte og indirekte nesten 100.000 personer og skaper verdier for over 150 milliarder i året. Dette bør vi fortsette med.

En av de virkelig store og raske endringene i samfunnet de siste årene er introduksjonen av skylagring og kunstig intelligens. Plutselig lager vi lange tekster, skaper bilder og video ved hjelp av PCen eller telefonen og lagrer alt dette i skyen. Dette også i en «fabrikk»; datasenter. Datasentre har det til felles med prosessindustrien at de trenger veldig mye strøm. Det som ikke er likt, er hvor mye de kan betale for den. Vi ser nå at denne industrien er villige til å betale langt over det den tradisjonelle industrien klarer.

Hvis vi skal unngå at denne type nye etableringer ødelegger for eksisterende næringer er det en ting som må til; mer kraftproduksjon. Det er bekymringsfullt at utbyggingen av ny kraft i Norge ikke er i nærheten av å holde tritt med økningen i etterspørsel. Alle typer kraftutbygging møter motstand. Vindkraft, som er den raskeste og billigste formen for ny kraft skrinlegges i noen tilfeller på sviktende kunnskapsgrunnlag, basert lokal motstand, uten å være konsekvensutredet. Dette kan vi ikke fortsette med. Store politiske avgjørelser som dette må tas basert på grundig utredning og kunnskap, ikke på følelser.

Alle datasenter er fulle av silisium, kobber, aluminium og andre metaller den norske industrien produserer. For de som produserer disse metallene utgjør strømregninga 25 til 35 % av alle utgiftene. Hvis dette øker til 50 eller 60 % vil denne industrien bli ugjenkallelig borte og produksjonen vil skje i land utenfor kvotepliktig sektor og dårligere vilkår for arbeiderne.

Det vi trenger er:

·       mer kraft inn i markedet raskt – alle kommuner må ta sin del av ansvaret

·       mer nettkapasitet

·       alle kraft- og nettutbygginger må konsekvensutredes før det tas beslutning

·       behandlingstiden må ned

·       rammevilkårene må være forutsigbare

LOs regionkonferanse i Østfold

 
Forslag 18:
Mer kraft, mer nett

Tilgang på stabil, ren og rimelig kraft har vært en grunnleggende forutsetning for utviklingen av norsk industri og norske arbeidsplasser. I Østfold har Glomma sørget for kraftressursene og transportmuligheter, og lagt grunnlaget for industriell verdiskaping, høy sysselsetting og sterke lokale og regionale ringvirkninger. Dette har gitt regionen et konkurransefortrinn som har bidratt til bosetting, velferd og teknologisk utvikling over tid.

Dette konkurransefortrinnet er nå under økende press. Kraftforbruket vokser raskt som følge av elektrifisering, ny industri og framveksten av svært kraftkrevende virksomheter. Samtidig går utbygging av ny kraftproduksjon og nødvendig nettkapasitet for sakte. Dersom denne utviklingen fortsetter uten tydelig politisk styring, risikerer vi at kraft bindes opp på en måte som svekker eksisterende industri, reduserer rommet for ny verdiskaping og bidrar til varig høyere strømpriser.

Særlig utfordrende er veksten i stedsuavhengige virksomheter med svært høyt kraftforbruk, som datasentre, og med begrensede lokale og regionale ringvirkninger. Slike virksomheter kan betale langt høyere kraftpriser enn tradisjonell prosessindustri. Når de gis prioritet i et presset kraftsystem, skjer det på bekostning av industri som skaper mange arbeidsplasser, bygger kompetanse, bidrar til eksport, beredskap og grønn omstilling. Dette er ikke en bærekraftig utvikling for regionen eller landet. Det er også en stor utfordring når det lokale- og regionale ikke spiller på lag, eller samordner planer for etablering av kraft. Dette vanskeliggjør arbeidet med forutsigbare rammevilkår for ny- og eksisterende industri. LO må være en pådriver for bedre samordning enn det som er i dag. 

Når digitalisering og KI nå for alvor har entret livene våre, gjør det også noe med behovene for kraft. Hvert KI-søk generer et strømbehov. Vårt strømbehov vil utvikle seg til å bli udekket dersom vi ikke er proaktive. Da kan vi risikere å måtte velge mellom kraftforedlende industri og datasentre. Dit må vi ikke komme. 

For LO handler kraftpolitikk om mer enn selve energiproduksjonen. Den handler om arbeid, industri, rettferdig fordeling og politisk styring av fellesskapets ressurser. Om små og store lokalsamfunn og hjørnesteinsbedrifter. Kraft er en samfunnskritisk og begrenset ressurs som må forvaltes slik at den styrker langsiktig konkurransekraft og sikrer varige arbeidsplasser. Nytt kraftforbruk må derfor ses i sammenheng med tilgjengelig kraft og nettkapasitet, og prioriteres på en måte som styrker eksisterende og framtidig industri.

LO i Østfold mener det er behov for tydeligere politiske prioriteringer i kraft- og industripolitikken, både lokalt, regionalt og nasjonalt.

LOs regionkonferanse i Østfold

 
Forslag 19:
Uttalelse – Rettferdig oppgjør for oljepionerene

LOs regionkonferanse i Østfold slår fast at oljepionerene har utført et arbeid av uvurderlig betydning for Norge. De bygde opp olje- og gassindustrien under forhold som i dag aldri ville blitt akseptert, med omfattende eksponering for farlige kjemikalier og uten tilstrekkelig vern. Mange har i ettertid fått alvorlige og varige helseskader.

Verdiene de skapte, la grunnlaget for norsk velferd og fellesskapets inntekter. Det forplikter staten.

LOs regionkonferanse mener det er skammelig at kompensasjonsnivået for kjemikalieskadde oljepionerer er satt til 8 G. Dette nivået står ikke i forhold til den risikoen de ble utsatt for, og bryter med prinsippet om likebehandling av arbeidstakere som har fått helseskader i samfunnets tjeneste. Pionerdykkerne fikk et langt høyere oppgjør. Det var samme epoke, samme svake regelverk og samme statlige ansvar. 

Skal liv og helse i produksjon og på boredekk være verdt 1/8 av liv og helse fra arbeid under vann? Det er ikke rettferdighet – det er forskjellsbehandling.

Stortinget har erkjent at dagens ordning ikke er tilstrekkelig, og har vedtatt:

«Stortinget ber regjeringa kome tilbake med forslag om forbetra kompensasjonsnivå for kjemikalieskadde oljepionerar med budsjettverknad frå 2027. Forslaget må leggjast fram for Stortinget seinast i samband med revidert nasjonalbudsjett 2026.»

Dette vedtaket må nå følges opp i praksis.

LOs regionkonferanse i Østfold forlanger at:

·       Kompensasjonsnivået heves til samme nivå som for pionerdykkerne (65 G), som et uttrykk for reell likebehandling.

·       Ordningen inneholder en tydelig sikkerhetsventil, slik at ny kunnskap om sykdom og eksponering gir rett til ny vurdering og ytterligere kompensasjon.

·       Regjeringen legger frem et forbedret forslag innen fristen, og sikrer at budsjettvirkningene kommer fra 2027, i tråd med Stortingets vedtak.

Dette er et spørsmål om rettferdighet, anerkjennelse og respekt for arbeidsfolk som har betalt med egen helse for fellesskapets verdiskaping. Norge kan ikke leve med et oppgjør som framstår som et skambud.

LOs regionkonferanse i Østfold forventer at regjeringen og Stortinget leverer en kompensasjonsordning som står i forhold til alvoret i saken – og som oljepionerene fortjener.

LOs regionkonferanse i Østfold

 
Forslag 24:
Mudring av farleden til Borg Havn.

Mudring av farleden til Borg havn er et viktig nasjonalt og regionalt infrastrukturprosjekt – og det har stor betydning både for miljøet, for næringslivets konkurransekraft og for framtidige arbeidsplasser i Nedre Glomma.

Innseilingen til Borg havn grunnes jevnlig opp av sedimenter fra Glomma, noe som gradvis har gjort innseilingen grunnere og rammer både sikkerhet, kapasitet og muligheten til å ta imot større skip. Etter mange års planlegging og prøvemudring er det nå et klart behov for å gjennomføre et fullskala mudringsprosjekt for å sikre en trygg, forutsigbar og effektiv sjøtransport inn til havna.

For oss i LO handler dette om å legge til rette for næringsutvikling og industriell vekst som er både miljømessig og økonomisk bærekraftig. En utdypet farled gjør det mulig for større skip og mer gods å gå sjøveien direkte til Østfold og Nedre Glomma, framfor at samme varestrøm må transporteres med lastebil på E6, med de utslippene, køene og kostnadene det gir. Dette er en miljøgevinst, samtidig som det gir lavere transportkostnader for næringslivet.

Et bedre sjøtilbud gir også Nordens moderne industriparker, som Øra industripark, enda bedre forutsetninger for grønn vekst og nyetableringer. Det åpner for at industrien kan bygge og utvide virksomhet med høye miljøambisjoner – både gjennom mer sjøbasert logistikk og ved å tiltrekke seg ny teknologi og investeringer som prioriterer lave utslipp og effektiv ressursbruk.

Vi er klar over at mudringsprosjekter er teknisk krevende, krever strenge miljøtiltak og må gjennomføres med respekt for naturens økosystemer. Samtidig finnes det løsninger for håndtering og deponering av massene på land, som gir kostnadseffektive og miljømessig forsvarlige resultater – for eksempel ved etablerte massemottak som Kiæråsen, som har kapasitet til å ta imot større volum og bidra til gjenbruk eller forsvarlig håndtering. 
Hvaler kommunes innsigelser mot sjødeponering ved Svaleskjær og Møkkalasset tas på alvor, og må inngå som en sentral del av den videre behandlingen av mudringsprosjektet.

I en tid der Norge og Europa står foran store strukturelle omstillinger, er det viktig at vi satser på infrastruktur som både styrker næringslivet og bidrar til et mer klimaeffektivt transportsystem. Mudring og utdyping av farleden til Borg havn er et slikt tiltak. Dette er et nødvendig grep for å sikre at sjøtransport kan ta en større del av godstransporten, at regionens industri kan vokse, og at framtidens arbeidsplasser skapes her i Østfold – samtidig som vi tar miljøhensyn på alvor.

LOs regionkonferanse i Østfold

 

Forslag 25:
Lik lønn for lik arbeid – også for deltidsansatte

Overtid fra første time utover avtalt stilling

Fagbevegelsen i Østfold mener tiden er overmoden for å endre dagens praksis for overtidsbetaling for deltidsansatte. Dommer fra EU og flere europeiske land slår fast et viktig prinsipp: Deltidsansatte skal ha overtidsbetaling fra første time de arbeider utover sin avtalte stillingsprosent – ikke først når de har arbeidet seg opp til en 100 prosent stilling.

Dagens norske ordning innebærer i praksis at deltidsansatte ofte må jobbe mange ekstra timer uten overtidsbetaling, mens heltidsansatte får overtid fra første time utover avtalt arbeidstid. Dette er urimelig, og det strider mot prinsippet om lik behandling i arbeidslivet. Arbeid utover avtalt stilling er merarbeid – og merarbeid er overtid.

En endring i denne forståelsen vil ha flere positive og nødvendige effekter:

For det første vil det styrke rettighetene til deltidsansatte, som i stor grad er kvinner, unge og ansatte i utsatte bransjer. De skal ikke være billig arbeidskraft som kan brukes fleksibelt uten kompensasjon.

For det andre vil det gjøre det dyrere og mindre attraktivt for arbeidsgivere å basere driften på deltidsstillinger som systematisk fylles opp med merarbeid. Det vil redusere muligheten for spekulasjon i deltidskontrakter, og flytte kostnadene dit de hører hjemme – hos arbeidsgiver.

For det tredje vil dette bidra til flere heltidsstillinger. Når det ikke lenger lønner seg å holde ansatte i små stillingsbrøker for deretter å fylle dem opp ved behov, vil flere arbeidsgivere bli tvunget til å tilby større og mer stabile stillinger.

Dette vil være særlig viktig i bransjer der ufrivillig deltid er et stort og vedvarende problem – som handel, offentlig sektor, hotell- og restaurantbransjen og deler av service- og omsorgsyrkene.

Fagbevegelsen i Østfold mener at Norge må ta konsekvensene av rettsutviklingen i Europa og sørge for at også norsk lov- og avtaleverk gir deltidsansatte reell likestilling i arbeidslivet. Arbeid utover avtalt arbeidstid skal verdsettes likt – uavhengig av om stillingen er heltid eller deltid.

Dette er et nødvendig grep for et mer rettferdig, seriøst og bærekraftig arbeidsliv.

LOs Regionkonferanse i Østfold 

 
Forslag 26:
Kampen for den norske modellen – også i møte med internasjonale aktører

Den norske modellen er ikke et historisk minne eller et frivillig tilbud. Den er selve fundamentet for arbeidslivet i Norge. Tariffavtaler, partsamarbeid og medbestemmelse er ikke noe arbeidsgivere kan velge bort dersom det passer dårlig med forretningsmodellen. Dette er spillereglene i norsk arbeidsliv.

Fellesforbundet organiserer arbeidstakere i industri, bygg, transport, verksted og service – og det er ofte våre medlemmer som møter utenlandske og multinasjonale selskaper først når de etablerer seg i Norge. Nettopp derfor er det avgjørende at vi er tydelige: Alle som vil tjene penger i Norge, må også være villige til å respektere hvordan vi organiserer arbeidslivet.

Den norske modellen bygger på likeverdige parter, høy organisasjonsgrad og forpliktende tariffavtaler. Dette har gitt oss trygge arbeidsplasser, små lønnsforskjeller, høy produktivitet og et arbeidsliv med høy tillit. Det er ikke et hinder for verdiskaping – det er et konkurransefortrinn.

Utviklingen vi nå ser internasjonalt, gir grunn til alvorlig bekymring. Den over tre år lange streiken ved Tesla-verkstedene i Sverige er et tydelig eksempel på hva som skjer når et multinasjonalt selskap bevisst nekter å inngå tariffavtale og stiller seg utenfor den nordiske modellen. Dette er ikke bare en konflikt om lønn og vilkår – det er et angrep på selve grunnmuren i arbeidslivet slik vi kjenner det i Norden.

Vi kan ikke akseptere at globale konsern forsøker å innføre amerikanske eller kontinentale arbeidslivsmodeller i Norge, der fagforeninger marginaliseres og arbeidstakerrettigheter behandles som forhandlingsbare kostnader. I Norge er tariffavtaler normalen, ikke unntaket.

Kampen for den norske modellen handler om mer enn enkeltbedrifter. Den handler om hvilket samfunn vi vil ha. Et arbeidsliv der makt balanseres gjennom organisering. Der konflikter løses gjennom forhandlinger – ikke maktdemonstrasjoner. Der arbeidstakere har en reell stemme, også når arbeidsgiverne er store, rike og internasjonale.

 

Fellesforbundet og fagbevegelsen i Østfold vil stå urokkelig i forsvaret av den norske modellen. Vi ønsker seriøse arbeidsgivere velkommen – også internasjonale. Men forventningen er klar: Respekt for tariff, respekt for fagbevegelsen og respekt for spillereglene i norsk arbeidsliv.

Dette er ikke til forhandling. Dette er grunnlaget.

LOs Regionkonferanse i Østfold

 
Forslag 27:

Vi krever økt og fast bemanning i velferdssektoren

Velferdssektoren står i en alvorlig bemanningskrise. For få ansatte, høyt arbeidspress og svekkede arbeidsvilkår truer kvaliteten på tjenestene og tryggheten til befolkningen. Samtidig øker forventningene til faglighet, tilgjengelighet og kvalitet.

Erfaringer viser at økt og stabil bemanning gir store gevinster: mindre stress, bedre arbeidsmiljø, mer forutsigbarhet og mer robuste tjenester. Dette reduserer bruken av dyre vikarer og gir mer ressurser til innbyggerne. Når faste ansatte kan håndtere fravær, reduseres behovet for dyre og kortvarige vikarer. Det gir bedre ressursbruk, bedre tjenester og mer tid til det viktigste: innbyggerne.

Lav bemanning truer velferdsstaten
Vedvarende underbemanning skaper sårbare tjenester. Ansatte presses til å gjøre mer på kortere tid, noe som øker risikoen for feil, sykefravær og frafall fra yrket. Dette forsterker bemanningskrisen. Når kvaliteten svekkes, øker forskjellene mellom dem som kan kjøpe private tjenester og dem som er avhengige av fellesskapet.

Kommunene trenger bedre økonomi
Underfinansierte kommuner rammes hardt. Tjenestetilbud og arbeidsforhold svekkes. Regionkonferansen krever at bevilgningene står i forhold til oppgavene kommuner og sykehus faktisk skal levere. En sterk kommuneøkonomi er avgjørende for å sikre likeverdige tjenester i hele landet.

Hele stillinger – ikke mer deltid
Norge har en deltidskrise: Over 780 000 jobber deltid. Samtidig bruker kommunene over 4,5 milliarder årlig på innleid arbeidskraft, som er langt dyrere enn faste ansatte. Ressursene må brukes på egne ansatte og hele stillinger. Mer privatisering vil øke konkurransen om arbeidskraft og skape et todelt helsevesen der økonomi og bosted avgjør kvaliteten på tjenestene. Velferden skal styrkes – ikke svekkes.

Nå haster det
Uten tydelig politisk handling vil bemanningskrisen forverres. Norge trenger tusenvis av nye ansatte i helse og omsorg framover – derfor må vi ta vare på de ansatte vi har.

LO Østfolds regionkonferanse krever:

Økt og stabil fast bemanning
Styrket kommuneøkonomi
Hele stillinger til alle som ønsker det
Kompetanseheving og bedre oppgavedeling
En sterk, offentlig velferdstjeneste
Tiltak som gjør at ansatte kan stå i jobb gjennom hele arbeidslivet
En bærekraftig velferdsstat krever nok folk på jobb. Nå er tiden inne for handling.

LOs Regionkonferanse i Østfold 

 
Forslag 28:
Si ja til dørterskeltjeneste i alle landets kommuner!

LO Østfolds regionkonferanse mener at dørterskeltjenesten må bli en fast, nasjonal ordning. Regjeringas forslag til ny postlov inkluderer ikke tjenesten, noe som kan svekke både lokalsamfunn og beredskap.

 Vi forstår at hyppigheten på postombæringen reduseres, for som samferdselsministeren sier; Norge endrer seg. Vi sender færre brev og mottar langt flere pakker enn før. Men én ting må bestå: gode og trygge posttjenester til alle – i hele landet, i hverdagen og i krisetid. Da må dørterskeltjenesten med! 

Postbudene utgjør i dag et viktig fysisk beredskapsnett i hele landet. De kjenner lokalmiljøet, skaper trygghet og sikrer arbeidsplasser i distriktene. Når postmengden går ned, må vi bruke denne kompetansen på nye og samfunnsnyttige oppgaver – ikke bygge den ned.

Dørterskeltjenesten gir sårbare grupper trygghet og kontakt i hverdagen. Den kan bidra til at flere kan bo hjemme lenger og gir kommunene en etterlengtet avlastning.

Tjenesten innebærer at postbud leverer informasjon fra kommunen og tilbyr kort oppfølging ved behov. Rundt 600 000 personer i Norge har lav digital kompetanse og er helt avhengig av fysiske tjenester for å få tilgang til viktig informasjon.

Tjenesten bidrar til:

bedre formidling av kommunal informasjon
enklere hverdag for personer med lav digital kompetanse
økt trygghet gjennom fysisk tilstedeværelse
levering av nødvendige varer som mat og medisiner
oppfølging av sårbare innbyggere
Pilotprosjekt med dørterskeltjeneste viser:

høy leserandel av informasjon
økt deltakelse i lokale aktiviteter
bedre informasjonstilgang
redusert isolasjon
avlastning for helse- og omsorgstjenestene
En analyse fra Oslo Economics viser at tjenesten er samfunnsøkonomisk lønnsom og kan redusere statens kostnader med ca. 500 millioner kroner. Ifølge Folkevalgtbarometeret støtter 85 % av folkevalgte en nasjonal ordning.  Pilotkommunene, KS, Posten og Fagforbundet ønsker også ordningen videreført.

Et av Norges viktigste nettverk
Posten har et landsdekkende nettverk som når alle kommuner. Postbudene er til stede også i distriktene og har inngående kjennskap til personer og områder – en kompetanse som er avgjørende i både hverdag og krise.

LO Østfolds regionkonferanse oppfordrer regjering og storting til å løfte blikket, se samfunnsnytten og inkludere dørterskeltjenesten i ny postlov.

LOs Regionkonferanse i Østfold 

 
Forslag 29:

Velg dialog og fred

Fredstanken har stått sterkt i norsk arbeiderbevegelse helt siden Fagopposisjonen av 1911. Det er en tradisjon vi må ta tilbake, og en holdning vi må holde fast ved. I dag er behovet for en fredelig, internasjonal politikk større enn noensinne.

 Albert Einstein sa en gang: "Jeg vet ikke med hvilke våpen den tredje verdenskrig vil bli utkjempet, men den fjerde verdenskrig vil bli utkjempet med treklubber. Utsagnet gjenspeiler Einsteins frykt for atomvåpen og at en tredje verdenskrig vil ødelegge sivilisasjonen totalt.

Verden står i en alvorlig situasjon. Et sterkt nasjonalt forsvar er nødvendig, men sant beredskapsarbeid handler om mer enn våpen. Det handler om diplomati, rettsstatlige forpliktelser og internasjonalt samarbeid som bygger stabilitet og demper fiendebilder – ikke forsterker dem.

Når START‑avtalen mellom USA og Russland utløp den 5 Februar uten at en ny er på plass, forsvinner den siste gjeldende begrensningen på atomvåpenarsenalene til de to statene som til sammen besitter nær 87 prosent av verdens atomstridshoder. Dette åpner opp for at flere land vil anskaffe atomvåpen og vi ser nå at land som Polen og Sverige vurderer å anskaffe atomvåpen.

 Den etter hvert kjente Dommedagsklokken ble den 26 Januar flyttet til 85 sekunder før midnatt – det høyeste nivået siden den ble etablert i 1947. Forskerne i Bulletin of atomic scientists board oppfordrer til umiddelbar handling for å redusere verdens atomvåpen arsenal og lage internasjonale retningslinjer for bruk av AI.

LO‑lederen hadde helt rett da hun sa: Det er arbeidere som sendes ut i krig først. Det er arbeiderklassen som bærer de største tapene – i liv, helse og framtidsutsikter.

Det gamle slagordet «Ned med våpnene» ble en gang båret med stolthet av arbeiderbevegelsen. Nå er tiden for å ta det i bruk igjen. Militariseringen av Europa er den største trusselen mot våre barns fremtid. Økt krigføring fører ikke til trygghet – det fører til fattigdom, død og lidelse og en svekkelse av demokratiet. Det er ikke en utvikling våre kommende generasjoner skal tvinges til å leve med.

Derfor må norsk fagbevegelse – med LO i spissen – ta tilbake dialog som vårt viktigste verktøy. 

Vi må gjenreise kravet om at diplomatiet skal brukes som den viktigste veien til fred. Våpen skaper ikke forsoning. Forbrødring, forståelse for landenes sikkerhetsbehov og solidaritet gjør det. Arbeiderbevegelsen må igjen reise seg og bli en bred fredsbevegelse før det er for sent.

 Olof Palme sa engang; «Vårt fremste håp er helt enkelt menneskets lengten etter fred, deres avsky for krigen, deres fornuft.»

Dette håpet må fagbevegelsen stå opp for – tydeligere enn noen gang!

LOs Regionkonferanse i Østfold