Kraftløftet Østfold lansert

Kraftløftet er et trepartssamarbeid, der målet er å kartlegge situasjonen for Østfold og foreslå tiltak som kan løfte oss ut av kraftkrisen. Gjennom flere måneder har LO og NHO vært i kontakt med kraftprodusenter, forbrukere, bedrifter, tillitsvalgte og andre som påvirkes av kraftsituasjonen. Disse innspillene, samt et samarbeid med THEMA Consulting Group AS har dannet grunnlaget for en rapport om kraftsituasjonen i Østfold.

Les hele rapporten her. 

Her er samendraget: 

Østfold har allerede et kraftunderskudd i dag, som vil forverre seg fremover dersom det ikke bygges ut mer kraft og nett i regionen. Vi er ikke rustet til å møte klimaomstillingen og gripe mulighetene for nye grønne satsinger i industrien og næringslivet. Uten et kraftløft som øker tilgangen til fornybar energi, risikerer Østfold å tape både konkurranseevne og nye grønne arbeidsplasser.

Østfold fylke, og alle vi som bor og lever her, står foran en stor omstilling. Stortinget har vedtatt at de nasjonale klimagassutslippene skal halveres til 2030, og innen 2050 skal gjenværende utslipp balanseres med karbonopptak og -fjerning (=netto null). Fylket og kommunene i Østfold har liknende, ambisiøse klimamål. Vi må omstille næringslivet og industrien, samt opprettholde- og skape nye arbeidsplasser. Samtidig skal vi ivareta naturen, det biologiske mangfoldet, demokratiet og menneskerettighetene. Uten økt tilgang på fornybar kraft og bedre nettkapasitet i Østfold, vil arbeidsplassene, klimaomstillingen og konkurransekraften settes i spill.

Dagens kraftproduksjon i Østfold gir en forventet årsproduksjon på 5 TWh, og består primært av vannkraft (95%) og vindkraft (4%). Vannkraften i Østfold har lav reguleringsevne som betyr at produksjonskapasiteten er ujevn gjennom året. Fylket er derfor avhengig av import fra andre deler av Norge og Sverige, i perioder med lav produksjon og høyt forbruk, særlig om vinteren. I 2022 hadde Østfold et kraftforbruk på 5,5 TWh fordelt mellom husholdninger og jordbruk med totalt 37 prosent, tjenesteyting med 20 prosent, og industri med 43 prosent. Kraftunderskuddet i Østfold er på om lag 0,5 TWh i året, som dekkes opp av produksjon andre steder i landet, og gjennom import fra Sverige.

En region med et stort potensial

Østfold har et variert næringsliv som spenner fra landbruk til prosessindustri, og er tradisjonelt et industrifylke. Fylket har også utviklet ny industri og fremstår som en spydspiss i Norge innenfor blant annet sirkulærøkonomi og ny teknologi (kunstig intelligens). Andre styrker er nærhet til mange markeder og god industrikompetanse.

Fylket har et sterkt utgangspunkt for en videreutvikling inn i en lavutslippsfremtid på tvers av samfunnssektorer. Manglende tilgang til fornybar kraft vil hindre utvikling av industri og næringsliv, og gjøre det vanskelig å opprettholde konkurransedyktige kraftpriser og et verdensledende karbonavtrykk for produkt og tjenester. I ytterste konsekvens kan bedrifter låst til fossil energi se seg nødt til å legge ned. Østfold merker allerede konsekvensene av en svekket vertskapsattraktivitet på grunn av manglende tilgang på kraft. Nye industrielle muligheter, og derved nye arbeidsplasser, kan gå tapt. 

Kraftgapet er en stor barriere

I september 2023 presenterte Statnett sin kraftmarkedsanalyse for Norge som estimerer en svekket kraftbalanse som forventes å gå fra overskudd i dag til null i 2028. I likhet med både Statnett og NVE sine analyser peker også denne rapporten på at kraftbalansen hovedsakelig vil bli bestemt av veksttakten i kraftforbruket.

På forbrukssiden har det vist seg vanskelig å skille ut presise tall bare for Østfold. Denne rapporten viser derfor tall for Oslo, Akershus og Østfold samlet, hvor det er en etterspørsel til nettkapasitet fra forbrukssiden som tilsvarer en økning på omtrent 25 prosent av dagens forbruk, omtrent like mye som dagens kraftproduksjonskapasitet. I Østfold, Oslo/Akershus og Buskerud samlet sett har kun 13 prosent av ønsket forespørsel fått plass i eksisterende eller fremtidig nett. Vi har brukt 100 år på å bygge dagens nett, og meldingen fra nettselskapene er at nettet i vårt område nærmer seg fullt. Skal vi elektrifisere industrien og skape nye grønne arbeidsplasser i fylket må vi altså de neste årene forsterke og bygge ut et nett som tåler mer enn en dobling av dagens behov for elektrisk effekt.

På produksjonssiden er det kun søkt om en økning på 14 prosent fra dagens installerte effekt. Differansen mellom forespurt forbruk og planlagt ny produksjon viser dermed et stort gap. En del av dette kan dekkes inn gjennom energieffektivisering, men hoveddelen må komme fra ny fornybar kraftproduksjon. 

 

Energieffektivisering  

Som en del av Kraftløftet har LO og NHO i samarbeid med våre forbund og landsforeninger utarbeidet en nasjonal Strategi for energieffektivisering og lokal solkraft. Denne ser på potensial og barrierer og setter mål for energieffektivisering og varmepumper i bygg, energieffektivisering i industrien og for lokal solkraftproduksjon. Rapporten gir klare anbefalinger til utredninger og andre virkemidler for å overkomme barrierer og utløse potensialet. Strategien anbefaler et nasjonalt mål om energieffektivisering på 11-15 TWh. Antas det at målet fordeles jevnt over landet, bør Østfold minimum ha som ambisjon å dekke 1 TWh av det nasjonale målet om energieffektivisering.

Svakt nett og dårlig kapasitet

Kraftnettet i Østfold er for svakt, og er per i dag fullt for prosjekter med stort kraftbehov. Det bør derfor søkes nye løsninger for å utnytte kapasiteten bedre i dagens nett gjennom bruk av ny teknologi og smarte løsninger. I tillegg må utbygging av nettet skje i raskere tempo enn i dag. Uten sikker tilgang til kraft vil bedrifter velge å etablere seg andre steder med bedre kraftforsyning, og Østfold vil tape arbeidsplasser og næringsliv.

Samtidig er det viktig at utbygging av ny kraft og nett må skje på en mest mulig skånsom og bærekraftig måte for hindre store tap av natur, biomangfold og areal. Elvia jobber for å utbedre kapasiteten i nettet, men med dagens ledetider på 5-10 år tar det for lang tid å bedre situasjonen. Nettselskapene er strengt regulert, med den føringen at de ikke skal bygge nett før det er et garantert behov, noe som gjør at utbyggingen havner på etterskudd. Flere større nettprosjekter har ført til omfattende utredninger før beslutning kan tas, og slik forlenget saksbehandlingen. 

Alle mann på dekk

Kraftløftet i Østfold tar utgangspunkt i trepartssamarbeidet i den norske modellen der arbeidstagere, arbeidsgivere og myndigheter samarbeider tett. Med et godt topartssamarbeidet mellom ledelse og tillitsvalgte på den enkelte arbeidsplass skal vi sammen finne løsninger som sikrer bedriftene og trygger arbeidsplassene. Da trenger vi at både bedriftene, kommunene, fylkeskommunen og andre aktørene i Østfold samarbeider og finner de gode løsningene sammen.

Vi må lykkes med et mer fleksibelt og smart forbruk, og med løsninger for energilagring som reduserer behovet for nettutbygging. Vi må redusere energiforbruket gjennom storstilt energieffektivisering, og gjenbruke energi fra spillvarme i industrien og annen overskuddsenergi, samt jobbe for å bevare dagens gode løsninger. Vi vil trenge hele verktøykassen, og ta i bruk alle kilder til fornybar energi som havvind, landvind, nærvind, sol på tak og solparker, bølgekraft, termisk energi og oppgradering og utvidelse av vannkraften. Dessuten må vi bygge ut og styrke kraftnettet for å sikre en robust kraftforsyning i Østfold.

 

Tiltak for å oppnå kraftløft i Østfold

Arbeidsgruppen anbefaler:

1.      Styrking av energieffektiviseringstiltak bredt i næringslivet, offentlige virksomheter og i husholdningene. Frigitt kraft kan da benyttes andre steder.

2.      Økt utnyttelse av dagens nett med bruk av teknologi og smarte løsninger, samt rask realisering av avtaler med «tilknytning på vilkår».

3.      Jobbe for raskere utbygging av kraftnettet i Østfold, på alle nettnivå.

4.      Østfold-kommunene må koble aktører og tilrettelegge for at egnede arealer kan tas i bruk for utbygging av ny kraftproduksjon, både solkraft og vindkraft, og mulig økt utnyttelse og utvidelse av vannkraften.

5.      Jobbe for å bevare dagens effektive energiutnyttelse av avfallsforbrenning.

6.      Fornybar energi (eksempelvis biogass), fornybar termisk energi og overskuddsenergi må utnyttes i større grad for å framskynde grønn omstilling og avlaste kraftsystemet.

7.      Jobbe for økt samarbeid og engasjement samt forståelse for energispørsmål hos innbyggerne, administrasjon og politikere i kommuner og fylke. Bidra til gode planer og prosesser for å få gode og mest mulig effektive behandlinger av tiltak for nett og produksjon. Forslag: Etablere arbeidsutvalg med utgangspunkt i trepartssamarbeidet i kommunene som gjerne bygger videre på eksisterende initiativ.